Bokelskere.no

Det ligger en digital substruktur under alt vi gjør. Enkeltpersonen som prøver å leve mest mulig analogt, har ikke annet valg enn å være avhengig av at resten av samfunnet er digitalt.

Den som vil regulere sin skjermbruk, lever som en forsøksvis tørrlagt alkoholiker i et evig cocktailselskap. (Bjørn Gabrielsen)

Min erfaring er at å sende venner håndskrevne brev dessverre ender opp som en slags høyttravende utgave av å sende dickpic: Man tvinger de fleste mottagere opp i et hjørne der de føler seg overkjørt, krenket og uten anledning til å respondere.

Hvis ens primære modus er å forholde seg til en online skjerm, er det ikke så lett å veksle den inn til en bok for en dag. Det er mange som oppgir at alle skjermer har gjort det vanskeligere for dem å lese bøker. Det er ingen som sier at bøker har gjort det vanskeligere for dem å sjekke Twitter eller TikTok.

Det er vanskelig å måle, men også vanskelig å betvile at det er blitt mindre boklesing i det offentlige rom. Boklesere på parkbenker og T-baner er blitt såpass sjeldne at de vekker samme entusiasme i meg som når jeg ser en bever eller en elg i skogen: Man vet at de ikke er utryddet, men de er artige å støte på allikevel. Før var boklesere mer som byduer.

At uttrykket «ok, boomer» også brukes om «gen X»-ere, de som er født mellom 1964 og 1980 og har selvbilde som uavhengige rebeller klemt mellom egoistiske gamle hippies og unge mennesker i Canada Goose-uniform, svir litt for meg.

Den økende skjermdominansen kan nærmest anses som en eneste stor hurtigbaklengsspoling av vår kultur. Alt som er blitt skilt fra hverandre, blandes nå sammen igjen. Jobbing i ferier og på kveldene, og fritidsaktiviteter i arbeidstiden. Røykepause hele døgnet.