Bokelskere.no

"Bygda stikker dypt".
"Det er praktisk talt umulig å vri bygda ut av bygdefolket".
"Bygda er ikke en dans på roser. Eksbygdinger som feks hater bygda si over alt på jord gjør selvfølgelig dette fordi bygda har kloa i dem. De greier ikke å forlate bygda, selv om de prøver. Det blir umulig å være nøytral eller likegyldig til bygda".

Selv om Tormod helt klart var fra seg nå, var han også mer i seg.

«Leira sto i wifi-strålinga – stort sett spillinga til Alf – da ble den et rasshøl», sa Tormod. «Man skulle tro det var internettet sjøl som var ute og fløy på bygda.»

Med harde bevegelser trykket Tormod klumpen ned i stålkolben på eltemaskinen og helte på det galvaniserte vannet fra en dunk, slik skulle han få fart på leiren igjen. Men idet stålkolben begynte å spinne, og eltekrokene grov seg inn i leiren, da skjedde noe underlig. Klumpen ga fra seg et langtrukkent, metallisk ul. Det var et innestengt, forpint hyl, som en defekt ble tonesatt. Maken hadde Tormod aldri hørt. Eller, jo. Hvis han tenkte etter, hørtes skriket nøyaktig ut som Axl Rose sitt skingrende, trange 12 sekunder lange hvin, midt i Slash’ heftige gitarsolo nr. 2, etter taktskiftet, i etterspillet (ca. 7:24) på November Rain, for den som husker det.