Bokelskere.no

Jeg sa jeg hadde chillet, eller tatt det med ro, men det var langt fra sannheten. Det er ingenting chill med tvang, ingenting deilig med ufrivillig hvile. Uhvile. Uhvile kan være vrient å forstå for en som aldri har opplevd det.

Inntil nylig påstod du at jeg var forårsaket av stress, sier magesår.
Jeg har tatt livet av mange kvinner fordi du trodde de bare gjorde seg til, sier hjerteinfarkt.
Tenk at du sendte meg på turer i skog og mark, ler tuberkulose, lang borte fra.
Meg skyldte du på fattigfolk, sier polio.
Og meg på dårlige mødre, sier autisme.

Det var før i tiden, sier helsevesenet.
Hvor snart blir i dag før i tiden? spør de usynlige.

At legen ikke kunne kjenne smerten min, var for meg en forbannelse, og for legen en barmhjertighet. Hvis leger kjente pasientenes smerte, kunne de raskere satt korrekt diagnose, men jeg tenker med gru på hvile masochistiske typer legeyrket da ville tiltrukket.

Folk har fått med seg at depresjon ikke er det samme som å være litt molefonken. Folk vet at Parkinson ikke er det samme som å skjelve på hånden før et møte. Men takket være MEs skjebnesvangre alias, «kronisk utmattelsessyndrom», forstår ikke folk at forskjellen på å være sliten og å ha ME tilsvarer forskjellen på å være litt fysen på en sjokolade, og å ikke ha spist på en uke.

Når kronisk syke måles på hva vi får skvist ut av krefter i et kort tidsrom, uten hensyn til om vi faktisk har råd til det, går det skeis. I mange syke kropper er aktiviteten ofte ikke over før flere dager, kanskje uker og måneder, etterpå.

Hvis jeg må gi med selv full karantene i to dager før et møte på jobb, og får store smerter og kognitive problemer i tre dager etterpå, har jeg klart å gå på jobb?

Hvis jeg løper etter bussen i tretten sekunder og knapt kan gå dagen etter, slik at Erlend må komme hjem til meg i lunsjen sin og lage mat til meg, har jeg klart å løpe?

Hvis jeg går på middag hos noen venner og besvimer når jeg kommer hjem, har jeg klart å gå på middag?

s. 191: Hvis jeg begår en feil, hvis jeg bryter en av de mange gåtefulle reglene Nav har satt, er det jeg som blir straffet. Hvis Nav begår en feil, er det jeg som blir straffet, da også. Om Nav gir meg feil informasjon, kan det koste meg flere månedslønner, mens det koster Nav ingenting, for det er min feil at jeg ikke dobbeltsjekker at den feile informasjonen er feil. Her skulle det helst stått noen historier som eksempler... Men jeg våger ikke å sende dem i trykken. Jeg er fortsatt avhengig av at Navs dører står åpne. Det sørger Nav for at jeg aldri kan være helt trygg på. Jeg ber om et møte, Nav sier ja selvfølgelig, la oss møtes! Og sender et brev om at hvis jeg ikke kommer, stanses arbeidsavklaringspengene mine. Nav sier at jeg trenger tid til å hvile, selvfølgelig, helsen først! Og sender et brev om at jeg mister all støtte hvis jeg ikke "overholder aktivitetsplikten".

En stor amerikansk studie på hvorvidt ekstra østrogen ville hjelpe kvinner i overgangsalderen, ble utført på flere tusen ... menn. Ikke en eneste kvinne var med. Det var vi heller ikke i en studie på brystkreft noen år senere. Også i medisinen er kvinnen det annet kjønn.

Men det er jo smigrende at politikerne tror at jeg, som på tirsdag ikke klarte å røre i min egen havregrøt, kan knuse velferdsstaten med mine egne hender.

Hvis du er en som
mistenkeliggjør syke

Giften du sprer, er fortsatt i luften når du selv blir syk.