Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Man er ensom med den fraværende idealiserte andre, men i nyttig eneværen er jeg der og holder meg selv med fantasifullt selskap, puster liv i stillheten, fyller rommet med bevis på mitt eget sansende vesen.
«Jeg kjenner ærefrykt når jeg betrakter elementene», sa han. «Redsel, faktisk. Når jeg ser et sivilisert landskap, blir jeg derimot rørt av de menneskelige anstrengelsene for å skyve det fremmede vekk. Med meg og naturen er det enten frykt eller takknemlighet. Ansporet, aldri.»