Bokelskere.no

Jeg kom til Torino den 19. oktober etter femogtredve dagers reise: huset stod, familien var i live, ingen ventet meg. (Egentlig begynte tilbakereisen fra Auschwitz 27. januar 1945).

Men ingen møtte blikkene våre, ingen tok imot utfordringen: de var døve, blinde og stumme, stengt inne mellom ruinene sine, som festningsverker av villet uvitenhet, sterke ennå, ennå rede til å hate og forakte, ennå fanget i sitt eldgamle nett av hovmod og skyld. (Primo Levi i München september 1945).

Så lenge det er krig, er det fremfor alt to ting man har å sørge for: først sko, så mat; ikke omvendt, slik folk flest tror; for den som har sko, kan gå ut og lete etter mat, mens det motsatte ikke er tilfelle.