Bokelskere.no

Hvis jorden hadde gått under og alle mennesker bortsett fra ett hadde dødd, og denne ene overlevende skulle rekonstruere verden ut ifra hva som fantes av selvopplevde minner om den, ville verden ha bestått av en gate her, en gate der, en eng her, en strand der, bitte små lysende punkter i et enormt hav av mørke. At vi ikke opplever virkeligheten slik, skyldes at vi fyller ut mørket med fiksjoner, det vil si både overordnede, generelle strukturer som den om en landsdel, en nasjon eller en verdensdel, og bilder og forestillinger av steder vi selv ikke har sett, mennesker vi selv ikke har møtt, men bare hørt om, lest om, sett på bilder. Verden er derfor litt som et språksystem, på den ene siden synkront, det vil si til enhver tid komplett, uansett hva som finnes eller ikke finnes i det, på den andre siden diakront, det vil si med elementer som beveger seg inn og ut av systemet over tid.
• Karl Ove Knausgård, «Hjemlandet»

Han fikk meg til å lukke øynene og kjenne på vinden. «Vårherres pust», sa han.
• Demian Vitanza, «Venteværelset»

Jeg tror litteraturen har en evne til ikke bare å si noe om hvem vi er som individer og hvem jeg er akkurat nå, men også om hvem vi er sammen med andre.
• HKH Kronprinsesse Mette-Marit