Bokelskere.no

«Noe er revet i stykker inni meg, som istykkerrevet plast i et vindu i et hus. Og inn gjennom fillene blåser alle slags svarte tanker jeg ikke må tenke. Jeg må få lappet det sammen, så det ikke trekker svart gjennom meg hele tiden.»

Jeg drømte også om at hun kanskje ville bli en gammel, rolig dame på sykehjem, som jeg kunne stelle håret til, lakke neglene til. Vi kunne drikke kaffe og spise wienerbrød, jeg kunne gni inn føttene hennes med fotkrem, lese høyt for henne. Men hun var ikke en slik mor, og jeg var ikke en slik datter

Jeg er utslitt etter barndommen

Jeg var førtien da moren min døde. Det er to år siden nå. I midten av juli det året dro hun på permisjon far det distriktpsykiatriske sykehuset der hun var innlagt. Hun avbrøt livet hjemme.

Livet glimter til, men det er ikke noe annet å si enn at det er en kamp

Jeg er hos barna mine hver dag, jeg tar ikke piller og drikker ikke. Men jeg går omkring med sorgen min midt i de unge livene deres

Enkelte var pertentlig nøye med å skjerme pasientens personvern med taushetsplikten, men de var ikke like nøye med å overholde behandlingsplanen

Jeg blir sykmeldt. På sykmeldingen står det 'Psykisk ustabil, situasjonsbetinget'. Fastlegen sier unnskyldende at han må føre på en diagnose og det finnes fortsatt ikke en diagnose som heter 'sorg'

Jeg husker da jeg gikk gravid med henne, at jeg bad til Gud om å få et robust barn. Jeg skulle så inderlig ønske for barnet mitt at hun ikke måtte føle så mye frykt og engstelse. At hun skulle ta for seg i livet, reise steder, gå alene i skog og på fjell, arbeide uten tvil, stole på folk.

"Alle psykiske lidelser er basert på manglende menneskekontakt, manglende vennskap. En psykiater er ikke noe annet enn en profesjonell erstatning for en venn. Men psykiatrien kan ikke erstatte en virkelig venn."