Bokelskere.no

Sett på denne bakgrunn virker det på meg komisk at man for eksempel roser Ibsen for at hans Et dukkehjem fremdeles er like aktuelt. Hør: Kjønnsrollemønsteret har vært konstant i 100 år. Dette er en skam. Men i stedet for å skamme oss, snur vi det hele på hodet og sier: "Er det ikke godt gjort? Et dukkehjem er like aktuelt i dag!"
Det er slett ikke godt gjort av Ibsen.
Det er dårlig gjort -av oss.

Vi har alltid hugget hodene av våre forfattere her i landet. Det hender også at vi stiller dem ut -setter hodet på nidstang. En såkalt "byste". Gjerne i nærheten av åstedet for deres synder -til skrekk og advarsel. Arne Garborgs hode står i en nisje utenfor Deichmanske bibliotek. Det er vel å gi ham skylden for litt vel mye?

Kunst og kultur -det er hjertets sunne galskap -og alle, både barn og voksne, bør gape sin åndelige kjeve av ledd så ofte som mulig. Hva er vitsen med å bare gjøre om og om igjen det vi vet vi kan klare? Nei, strekke seg -prøve på det umulige...og hvorfor er det så viktig å finne sin rette hylle -helst så fort som mulig? Hva i all verden skal vi sitte der for -og dingle med bena resten av livet? Kunst og kultur -det er alltid å være i bevegelse, alltid å være underveis.

Det er egentlig like mange versjoner av en bok, som det er lesere av den. For vi er alle litt forskjellige. Vi vil alle vri tingene litt på vår egen måte. Så når to mennesker diskuterer en bok de har lest, så er det faktisk ikke sikkert at det er den samme boken de snakker om. Eller rettere sagt: Det er helt sikkert ikke den samme.

Hvorfor kommer alltid det ene etter det andre? Burde det ikke vært omvendt?