Bokelskere.no

SNØ I JULI

Så går du der, bak meg
mens kvelden blinker over Essoen.
Jeg med jerngrå jerrykanne,
du med ja til kroneis.

Til høyre og til venstre
går andre broer over motorveien
der biler suser gjennom verden
de aldri skal få vite noe om.

På en av dem gikk også jeg
da jeg var sju, bak far min
en desemberkveld mens alle biler sto,
og det var snøen som ikke visste.

Der framme lå nok også da en Esso
med vinterlys som blinket i et skilt,
og alt som fantes, var å gå i snø
på broen uten bilspor.

Nå er broen mørk av bremsespor
mens Essoen blinker som snø i juli
og du og jeg går mot dette lyset
som snart skal brette kvelden ut.

FLAMMEN
"Jonsokbål" (1926), Nikolai Astrup

Den samme flammen
ragende inni seg selv, dragetunger,
berget gyllent, okerrødt.
Den mektige røyken ingen
kan stanse, buktende opp
og ut gjennom fjellskåret.
Østover, hjem til gudene?

Ingen husker.

Nå brenner sommeren
seg inn i natten
for ti tusende gang.
I graset står alle vendt
mot denne ytre sjelen.
Det er flammen bak lyset
de ser, eldre enn lyset
hver påskemorgen, eldre
enn det som
stadig slår ned.

Det er bålet som forteller hvor flammen er.

Nå brenner bålet akkurat her
eller ved et bekkefar ikke langt ifra,
eller to store bål brenner ytterst, i havgapet,
og to små bål brenner, dvergaktig
hvor som helst, uten navn, spredte flammer, liksom guder,
det brenner bak et falleferdig naust
og i strandkanten i timene mens det fjærer,
eller i en lysning inne i skogen, for lenge siden
en flamme båret inn dit på en grein,
og på bøene brenner det,
tre kubber høyt oppe ved tregrensen i denne natt,
og et bål mellom en gammel bjørnegrav og en misteltein,
eller like ved en myr, der en hellig dobbeltøks visst ligger,
og ennå er det minste bålet synlig,
om minutter bare glør,
i denne natten hvor alt lukkes ut
og alle ansikter forsvinner.

Flamme, her.

HVA VIRKELIGHETEN VIL SI

Hva prøvde morgentåken å fortelle
fjorten kvinnehender knyttet i protest.

Hva tigget den sløve baufilen om
da den var halvveis i jernstaget.

Hva tenkte geværet etter å ha truffet
en drøm for siste gang.

Hva sa det hvite papiret
da den som skrev, bare ville drømme.

Hva var reiseplanen til sarkofagen
som ikke hadde draft, bare et vridd barnelik.

Hva tenkte den tynne røykstrimen
da den så bålet under seg slukke.

Hva kunne ikke framtiden ha forklart historien
om den bare hadde visst litt mer.

Hva sa sola til seg selv
da den merket at orkanen ikke lyttet.

Hva sang den rustne spikeren om
der den fløy i luften fra en guttehånd.

Hva hvisket Odin i Balders øre,
til sønnen som for lengst var død.

Hva mente stillheten
etter at alle forslag var prøvd.