Bokelskere.no

Ytterst lite av det man er med på blir minner, ytterst få av minnene man har er noe man selv har vært med på.

Hun vet godt hvorfor hun trives. Man bor ikke bare inne i seg selv. Man bor også med vennene sine irundt seg. De er byens murer

Vi lever på én måte, forteller om det på en annen.

For døden finnes noen tradisjonelle og kulturelle fraser og ritualer å ty til... For alvorlig sykdom finnes bare taushet og tom skravletrøst.

Når du vil være i universet uten å skrape på tingene, skriv. Blekket er den mørke materie som holder universet flytende. Det som kan beskrive det som ikke eksisterer.

Hvis jeg får blande meg opp i hva du tenker, så er fremtiden det som aldri inntreffer. Men tiden jager fremtiden, og når den tror den har tatt den igjen har den flyttet på seg. Forstår du? De flyktige sporene etter dette kappløpet kalles minner. Etter fremtiden kommer tiden pesende, etter tidens hendelser trasker minnet.

Se på de tafatte ordene deres som omfavnelser.

Fikk vi evig liv på jorden, ville vi for alltid være døde.

Tikk, takk, tikk, takk.
– Du Vilde, den klokka kan vi ikke ha. Den får en til å føle at tiden går, sier O.
– Synes du? Er det ikke mer en gammel, nostalgisk lyd, at tiden har gått. En gang i tiden gikk tiden. Den høres slik ut fordi den minner oss om at den har sluttet med det nå, sier Vilde.
– Uansett, jeg holder ikke ut den lyden.
– Men du er jo helt unostalgisk og unevrotisk, da spiller det vel ingen rolle om en gammel klokke tikker litt?

Hun skal komme til å sitte på en gren som når som helst kan knekke. Den skal ikke bare bære vekten av henne, men vekten av hennes fornektelse, vekten av spøkelsesslottet hun bærer på ryggen. Vekten av håpet. Vekten av sinnet. Vekten av forbauselsen. Får man en ny personlighet hvis man mister den gamle?