Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Mamma spør meg hva jeg skal i sommerferien. Ingenting, svarer jeg. Ingenting? I fire uker? Er ikke det litt bortkasta? Mamma sier at hun ville blitt gal om hun ikke skulle hatt noen planer på fire uker. Jeg burde i hvert fall reise et sted. Oppleve noe nytt. Møte andre mennesker. Du er fortsatt ung og vakker enn så lenge, sier hun mens hun tar oppvasken. Jeg vil ikke reise noe sted, jeg trenger ikke oppleve noe nytt og jeg orker ikke andre mennesker. Jeg vil være ung og vakker, helt for meg selv.
Pappa døde da jeg var 20, og ingen kunne tegna en tegning for å gjøre meg glad igjen. Ingen har heller prøvd.
Det er bare en dag, noen pakker og en julemiddag, jula kommer enten man er mange elller bare to, og den går over like fort for oss alle sammen.
Foreldre venter på en takk, og barn venter på en unnskyldning. Ingen av oss vil noensinne få det vi ønsker oss.
"Pappa døde før han visste at han aldri kom til å bli morfar. Hvis han fortsattt hadde levd, og jeg hadde fått en sønn, i en annen verden, i et annet liv, så ville jeg kalt ham opp etter ham"
Noen er bare aleine, i jula, i livet
Det skal åpnes et rom i meg som jeg ikke veit finnes, og det rommet skal være uendelig stort, noe evig i en kropp som skal dø, mens den kjærligeten skal leve også etter at jeg er død og begravet. Men jeg kan velge å aldri åpne det rommet, og dermed også slippe alt det som følger med, som jeg er redd for. Alle disse tinga jeg er redd for, som er det første jeg tenker på hver gang noen spør om jeg vil ha barn
En gang var hun så vidt en halvmeter høy og stavra rundt på parketten og trengte meg til alt, og det var slitsomt, men jeg vil heller bli trengt enn å være overflødig
Det er de som er med bekymringer, de hjelper ikke til så mye, svarer hun. Men de er der allikevel
Alle spørsmåls mor:Men vil du ikke at noen skal passe på deg når du blir gammel?