Bokelskere.no

Jeg ordner kaffe i bialettikanna, som jeg i gave til mitt framtidige selv rengjorde i går.

Søvnløse netter er helt like, men de kan skilles i to grupper: De nettene der jeg godtar det, og de nettene der jeg ikke godtar det.

(...), og havet var lagd av sånt papir som kaker er pakka inn i når de loddes ut.

BRUK INNESTEMME! roper jeg.

Jeg ble oppriktig skuffa hver gang en mann jeg virkelig kunne snakke med, virkelig ikke ville snakke med meg lenger etter at det ble klart at jeg virkelig ikke ville ligge med ham.

En ting jeg synes vi burde slutte med, sier jeg og Eike til hverandre. Det er en ny sjanger, en ny måte å starte samtaler på. Og den tingen, den vi burde slutte med, det er alltid en ting bare den ene av oss gjør: den andre. De samtalene blir aldri særlig gode, men de er effektive, de forandrer oss og skaper oss om til et nytt dyr, et vi ikke kjenner.

Det var en gang en verden som var blå og grønn og rød. Rundt og rundt i verdensrommet snurret planeten, rundt og rundt. Det var dag og natt, sol og regn. Det fantes gressletter, hav og skoger ingen mennesker hadde sett eller rørt. Det fantes frukt ingen hadde gitt navn, dyr ingen hadde skutt på. For eksempel fantes det tjukke bjørnunger som spiste bær under digre løvtrær, og ingen så dem eller hørte dem. Fugler samla kvister og strå, samla dem i tretoppene og lagde reir, lagde hjem. Det fantes hvaler som sendte de langsomme sangene sine på tvers av havet og fikk svar fra andre hvaler.

(Forrige avsnitt: Moren viser datteren steder hun har reist til på globusen)

Hvor var jeg, spør hun alltid, uten unntak.
Hvor var jeg?

Du var et egg inni magen min. Egget ble til et blåbær. Et jordbær. En mandarin, en sitron, egget ble til armer og bein og hender og føtter og sjel, og nå sitter jeg her og snakker med deg, og du har på pysj med Mummitrollet på, og snørr i panneluggen.

De burde bare stenge den helsestasjonen, spare noen kommunale kroner, bare stenge hele skiten og henge opp en diger plakat på den låste døra hvor det kan stå: DET GÅR OVER.

I Mor&Barn står det: Det er lov å være sliten og lei seg.

Eike sa har du huska sånn og sånn, jeg hadde huska alt, lommene var fulle av ting jeg hadde huska på for jeg er en bra mamma, en som husker våtservietter, Tom & Jerry-kjeks.