Bokelskere.no

Det var lettere å ta imot penger fra foreldrene mine enn å slutte å shoppe og kjøpe kaffe på  kafé hver dag

Presset la jeg fra meg i bunnen av doskålen

Jeg husket ikke sist jeg hadde sovet på dagen. Jeg hadde ingen forklaring på hvor sovestunden på dagtid hadde blitt av, men jeg savmet den ikke. Jeg hadde det oppriktig bra. Jeg kunne kjenne på følelsene mine for første gang på tre år, og det var rart på en god måte. Etter tre år i et flatt følelseslandskap var det nesten som å møte seh selv på nytt. Som å møte en gammel, kjær venn. Plutselig husket jeg hvordan det egentlig skulle være. Nå kunne jeg gripe om det jeg følte. Kjenne på det og oppleve det. Det var fantastisk å kjenne frysingene på armene og tårene presse bak øynene når jeg så sesongfinalen av Tangerudbakken. Det ville aldi skjedd da jeg fikk på medisiner. Velkommen skal der være, tenkte jeg. Jeg har savnet dere, følelser.

Jeg sto stille bak han og så på, beundret den maskuline silhuetten av kroppen foran flammene. Det så ut som han også brant. Håret så rødt ut i lyset fra peisen. Han var egentlig blond. Jeg fikk lyst til å dytte han inn. Det var bare en tanke jeg fikk. Se flammene smelte huden og spise opp håret.

Jeg vet at det plager folk at jeg spiser på offentlige steder. Det plager ikke meg. Jeg er sulten.

Jeg prøvde å kysse gutter. Synes det var vanskelig. Prøvde igjen.

Jeg fikk brev om for mye fravær, adressert til meg. Jeg fikk brev om nedsatt ordenskarakter, også til meg. Jeg fikk brev om at jeg ikke ville bli vurdert i norsk, grunnet manglende arbeid, adressert til meg.

Jeg visste at jeg var flink og kunne klare bedre. Men frykten for å skuffe var lettere å håndtere under ullpleddet på sofaen hjemme.

På film la de ikke på seg av en dunk med is. Det skulle ikke vi heller, det var vi enige om.

En sofa tok opp nesten halve rommet. Den var voldsom i velur.