Bokelskere.no

Forklaringen var mitt bidrag til å forebygge overgrep mot barn. Tysfjord-saken handler nemlig om langt mer enn lulesamer. Den handler om hva som kan skje i små, lukkede miljøer der risikoen for å bli tatt er liten.

Å bekjempe overgrep mot barn, kanskje være med på å hjelpe de som kommer etter, gjør at mine egne sår gror. Mine lidelser har ikke vært forgjeves. Det handler ikke lenger bare om meg. Det handler om noe som er mye større og viktigere. Barna i dag. Fremtiden vår. Det som skjedde i Tysfjord, må aldri skje igjen. Alle barn skal ha det trygt. Mine barn. Naboens. Tysfjords barn. Minoritetsbarn. Lulesamiske barn. Nye generasjoners barn.

Tysfjord-saken handler nemlig om langt mer enn lulesamer. Den handler om hva som kan skje i små, lukkede miljøer der risikoen for å bli tatt er liten

Her er jeg anonym. Ingen kjenner meg som den jeg var tidligere, eller fortiden min. Her er det ingen som vil meg vondt. Jeg har aldri opplevd det før. Det er veldig godt.

Fortsatt bor det et lite barn i meg. Jenta som trenger et fang å krype opp i, to armer som omslutter meg. Men i speilet ser jeg en kvinne på snart førti år. Det er barnet fra fortiden jeg av og til hører stemmen til. Det er hun som vil tas vare på. Ikke meg. Jeg klarer utmerket godt å ta vare på meg selv.

Traumer. De tar aldri pause. Hviler ikke. De følger deg, innhenter deg selv om årene går, tiår. Fortiden er ikke død.

Hun så det ingen andre gjorde, handlet slik ingen andre gjorde. Kanskje det var fordi hun var utenfra, uten bindinger til lokalsamfunnet.

En venn er en som kan sangen i ditt hjerte og som kan synge den for deg når du selv har glemt ordene.

Hva hadde hun uten pappa? Ingenting. Hun hadde ingenting med pappa heller, men da var hun i alle fall ikke alene. Mamma klarte ikke å være alene.