Bokelskere.no

Jeg er vettskremt.

Jeg er vett …

En rasling og bevegelse, akkurat her, akkurat hos oss, under senga. Det er en mann under senga, i soverommet vårt. Vi kommer til å bli drept i sengene våre.

Hun griper hånda mi så hardt som hun grep om den da sønnen vår rev seg vei ut i denne verden.

Jeg er nødt til å gjøre dette. Kanskje det er en hjemløs katt eller en skremt flyktning eller en halvdød rev eller et kappekledd poltergeist. Jeg trenger å gjøre dette raskt og overraske meg selv med tapperhet, så uten noe særlig somling, på merkelig vil beroliget av å oppfatte at hun trenger meg, at jeg passer på henne, svinger jeg meg ut av senga. Jeg ruller ut og lander på gulvet med et bums og hever armen klar til å veive balltreet tvers over teppet, klar til å smelle balltreet igjen og igjen i fjeset på mannen.

Under senga, med øynene vidåpne, muligens sovende, muligens våken, er Lanny

He was crouched in the septic tank watching this and he found it very pleasing. He saw in it an aspect of himself, of his part in things. He watched the boy’s mum mashing a hedgehog, turning panic stricken animal into watery blood-spike soup, and he loved it very much, same as Mrs Lartan stamping on a poisoned mouse to finish it off, same as John and Oliver shooting Jackdaws at the tip, same as Jean drowning wasps in her jam trap. One day as good as any in the human war against others

Which do you think is more patient, an idea or a hope?