Bokelskere.no

Jesper tenker at samvittigheten er den mest nidkjære, plagsomme og tyngste av alle følelser, verre enn forelskelsen, misunnelsen og sjalusien til sammen. Samvittigheten er den største av alle forstyrrelser. Den begynner å virke før noe i det hele tatt har skjedd.

Det er hans første forelskelse. Han vil sannsynligvis bli skuffet, såret og forlatt, eller kanskje det er han som skal skuffe, såre og forlate, men ennå skinner forelskelsen, skjør og uprøvd, tung og lett på samme tid, en vind og et sug.

Stod man på månen denne kvelden, helst i le, og iakttok den blå, langsomme kloden, ville man se Holmenkollbanen sno seg ned langs åsen som et tusenbein med frontlykter. Mange har skildret dette synet. Det er ikke bare et syn for guder, men for mennesker. Menneskene må se seg selv. De må reise lengst mulig vekk og iaktta.

Er elske og forelskelse det samme? Vi bruker det samme språket når vi juger som når vi snakker sant, vi bare bytter om på ordene. Det er de samme notene som alltid når vi spiller falskt, de kommer bare i en annen rekkefølge.

Alt dette snakket om sjel. Det plager ham. Er sjelen der før mennesket? Venter sjelen, som hverken har form eller tyngde, på å bli kledd i kjøtt og blod? Eller er legemet der først, som en beholder for sjelen?

Å ha god tid er nesten verre enn å ha dårlig. Det hadde vært bedre om det var i morgen. Aller helst skulle det vært i går, for da var det allerede overstått, men da hadde det også vært for sent å rette opp noe.

Jesper prøver å se for seg denne rekken av begivenheter, der den ene fører til den andre, men er ikke i stand til å finne begynnelsen, det som startet det hele, og han må enda en gang innse at det ikke finnes begynnelser, bare fortsettelser.

Kommunismen er en idè. De flykter ikke fra en idè, men fra denne ideens konsekvenser. Og det er undertrykkelsen. De flykter fra frihetens fravær. Kommunistene tar seg friheter, og det er det stikk motsatte av frihet.

Det var bedre under krigen. Da var det ingenting å få, men man fikk det i det minste øyeblikkelig.

Jesper skylder Trude et besøk og kanskje hun skylder Jesper et besøk også. Derfor er det en stund siden de har sett hverandre. De vet ikke engang hva som har kommet mellom dem. Vi er sjelden i balanse. Vi har alltid noe utestående. Vi venter helst til andre gjør opp for seg og tror vi på den måten kan slippe unna.