Bokelskere.no

Det finnes et øyeblikk, sier Oehler, hvor galskapen inntrer. Det er et enkelt øyeblikk, hvor den rammede plutselig er gal. Det er ikke til å tenke på at Karrer, slik som for åtte år siden, skal komme ut igjen fra Steinhof. Sannsynligvis ser vi ikke Karrer mer overhodet, sier Oehler. Alt tyder på det, sier Oehler, at Karrer blir værende på Steinhof og ikke kommer ut igjen fra Steinhof. (...) Når allerede verden utenfor galehusene knapt er til å bære, sier han. Når vi ser hundrevis og tusenvis av mennesker som vi ikke med den beste vilje og med den største selvovervinnelse lenger kan betegne som mennesker, sier han. Når vi hver gang ser at det er enda mye verre i galehusene enn vi hadde trodd før vi hadde vært i et galehus. Da, når vi er på Steinhof, sier Oehler, og vi, som vi alltid må gjøre, har adskilt livet og væren og eksistensen utenfor galehusene fra livet og eksistensen og væren innenfor galehusene, innser vi at uutholdeligheten utenfor galehusene faktisk er latterlig i forhold til uutholdeligheten inne i galehusene. (...) Når vi må si til oss selv at det å havne på Steinhof bare dreier seg om et øyeblikks brutalitet. Og når vi vet at dette øyeblikket kan være hvert øyeblikk. Når vi vet at hvert øyeblikk kan være grenseoverskridelsen til Steinhof.