Gå

av Thomas Bernhard (forfatter) og Monica Aasprong (oversetter).

Spartacus 2019 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (14 terningkast.)

68 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

«Gå» er en av Thomas Bernhards mest filosofiske utgivelser. Romanen følger en spasertur der de to spaserende, fortelleren og Oehler, speiler og gjentar hverandre, bytter posisjon og endrer identitet. De diskuterer det som til enhver tid faller dem inn, men vender stadig tilbake til en tredje person, deres felles venn Karrer, som er blitt gal og havnet på sykehus.
Fortellingen vakler mellom tragedie og komedie, og er preget av forfatterens umiskjennelige stil, der han skriver uten stans, uten avsnitt. «Gå» er således en utmerket inngang til et av etterkrigstidens mest særegne forfatterskap.

Bokdetaljer

Forlag Spartacus

Utgivelsesår 2019

Format Heftet

ISBN13 9788243012585

EAN 9788243012585

Serie Klassiker

Språk Bokmål

Sider 121

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

4 4 3 1 2 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Karoline Røyskatt siterer Gå av Thomas Bernhard (side 29)

22:42, 18. juni 2020 Ingen har det som favoritt.

Det finnes et øyeblikk, sier Oehler, hvor galskapen inntrer. Det er et enkelt øyeblikk, hvor den rammede plutselig er gal. Det er ikke til å tenke på at Karrer, slik som for åtte år siden, skal komme ut igjen fra Steinhof. Sannsynligvis ser vi ikke Karrer mer overhodet, sier Oehler. Alt tyder på det, sier Oehler, at Karrer blir værende på Steinhof og ikke kommer ut igjen fra Steinhof. (...) Når allerede verden utenfor galehusene knapt er til å bære, sier han. Når vi ser hundrevis og tusenvis av mennesker som vi ikke med den beste vilje og med den største selvovervinnelse lenger kan betegne som mennesker, sier han. Når vi hver gang ser at det er enda mye verre i galehusene enn vi hadde trodd før vi hadde vært i et galehus. Da, når vi er på Steinhof, sier Oehler, og vi, som vi alltid må gjøre, har adskilt livet og væren og eksistensen utenfor galehusene fra livet og eksistensen og væren innenfor galehusene, innser vi at uutholdeligheten utenfor galehusene faktisk er latterlig i forhold til uutholdeligheten inne i galehusene. (...) Når vi må si til oss selv at det å havne på Steinhof bare dreier seg om et øyeblikks brutalitet. Og når vi vet at dette øyeblikket kan være hvert øyeblikk. Når vi vet at hvert øyeblikk kan være grenseoverskridelsen til Steinhof.