Bokelskere.no

Jeg har en litterær karakterbrist; jeg vil ikke forklare for mye. Jeg vil ikke utlevere referansene mine. Det er en idiotisk innstilling, men jeg har vondt for å endre den. Det er noe jeg ikke ønsker å oppgi. Det er noe jeg vil slippe å forklare. Jeg ønsker ikke å være lett tilgjengelig, jeg vil bli forstått intuitivt, og dette er to svært forskjellige ting

Når masken aldri tas av, blir den til selve ansiktet

Det stigmatiserte individet har ofte de samme tankene om identitet som vi har

En diagnose er intim. Den er en fasit. Om den kommer etter år med uvisshet, kan den virke befriende. Den bekrefter at bekymringene ikke var unødige, at det var noe galt. Den beviser at din egen virkelighetsoppfatning er den riktige og at du er til å stole på. Den kan gi ro. Dersom diagnosen beskriver en progressiv tilstand, er den også en kilde til uro. Den skaper fremtidsbildet. Den er veikartet til stedet man ikke ønsker å besøke. Diagnosen har sitt eget gravitasjonsfelt. Den kan forme identitet, slik andre vektige begreper kan gjøre det. Det har den til felles med kjønn, med legning. Den som aldri er blitt diagnostisert, er fri uten å vite det

Det å bli stirret på, å bli beglodd, er å utvikle en ytre bevissthet om seg selv, en bevissthet som alltid allerede er moderert etter omgivelsenes forventinger. Det er også å bli plassert inn i en livsfortelling som allerde er ferdig skrevet, som fortelles av andre

Fra tid til annen treffer jeg mennesker som kjente meg som barn, men som ikke ventet å møte meg som voksen. Alminnelig høflighet får dem som regel til å skjule overraskelsen over å se meg ute i verden. Det kreves en åpning i samtalen, et tomrom, for at de skal få sagt høyt det de først tenkte da de så meg: Lever du fremdeles?

Verden er full av det trivielle, det smålige, det er den for alle, men det er som verst når man trenger hjelp. Hjelpeapparatet er ikke en magisk anordning, det er en gammel, sammenrasket maskin som bryter jevnlig sammen. Hjelpeapparatet tar ikke telefonen, det forlegger papirer, det går over i ny stilling, det er ikke til stede. Hjelpeapparatets ambisjoner er høye, det strekker sine små armer som antenner mot himmelen.