Bokelskere.no

Hvis han fortsatte å ha sex med Harriet, kunne han kanskje fortelle Ingunn om det også, senere, når hun var blitt vant til at han og Harriet var blitt gode venner? Kanskje kom Ingunn til å synes det var helt greit. Det måtte jo finnes flere måter å leve på, og Ingunn pleide å si om seg selv at hun var pragmatisk, at hun kunne tilpasse seg nesten hva som helst, når det bare var gode grunner til det. Det handlet kanskje mest om jobben hennes, men likevel, tenkte Hans

Men se på oss nå. Var ikke vi de snille? Var det ikke vi som skulle rette opp det som var skjevt, var det ikke vi som skulle gi noe nytt til verden? Nå er vi blitt sånne mennesker som blir snakket om og ristet på hodet av

Han syntes plutselig synd på Librekke, og på Salomon, og på Ingunn, og på Harriet, men mest av alt på seg selv

Var det kjærlighet eller var det bare begjær?

Det kunne vært en enkel hendelse, overskridende og ny, men ikke noe mer, et lite eventyr, men det var ikke enkelt, og det var ikke bare en hendelse, det at kjønnet hans gled inn inn i hennes var som et ritual, en overgangshandling som førte dem fra èn tilstand og inn i noe annet, en performativ handling som kom til å oppløse familier, ødelegge individers liv, bli starten på nye forbindelser og nye familier. Men så langt tenkte ingen av dem, ikke ennå