Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Nå gjenstår det bare et problem; jeg ser helt fornjævlig ut. Det ser ut som om ansiktet mitt har blitt kjørt i tørketrommelen på høy varme, og deretter fått en omgang med strykejern. Det ser ikke pent ut, og jeg frykter at jeg skal ende opp med å ligne Michael Jackson.
Samme det. Jeg bryr meg ikke. Jeg er deprimert selv om jeg ikke er typen til å bli deprimert. Ensomheten min er så påtrengende at jeg kan kjenne smaken av den når jeg våkner om morgenen, med nok en likegyldig dag foran meg.
Jeg elsker alle knappene på trekkspillet, og hvordan man liksom må trekke det inn og ut, som et bankende hjerte. Gitaren, med sine ensomme seks strenger, virker kjedelig for meg. Dermed velger jeg trekkspillet, selv om jeg nå innser at det bare hadde vært kult hvis jeg bodde på Sicilia.