Bokelskere.no

I denne de stummes mumling og de blindes tale,i denne tette blandingen av mennesker, forent av redsel, håp og ulykke, i det at mennesker som snakker samme språk ikke forsto hverandre og hatet hverandre, kom en av det tyvende århunfrets katastrofer til uttrykk.

But freedom is the whole life of everyone.

lenker til kommentarer og sitater:

Jewish Currents

Neglected Books

sitater hos Goodreads

I used to think freedom was freedom of speech, freedom of the press,
freedom of conscience.
But freedom is the whole life of everyone.

Here is what it amounts to: you have to have the right to sow what
you wish to, to make shoes or coats,
to bake into bread the flour ground from the grain you have sown,
and to sell it or not sell it as you wish;
for the lathe operator, the steelworker, and the artist it’s a matter of
being able to live as you wish and work as you wish
and not as they order you to.

And in our country there is no freedom –
not for those who write books nor for those who sow grain
nor for those who make shoes.”
(Grossman) ...
He noted that “In people’s day-to-day struggle to live,
in the extreme efforts workers put forth to earn an extra ruble
through moonlighting, in the collective farmers’ battle for bread and potatoes
as the one and only fruit of their labor,
he [Ivan Grigoryevich] could sense more than the desire to live better,
to fill one’s children’s stomachs and to clothe them.

In the battle for the right to make shoes, to knit sweaters,
in the struggle to plant what one wished, was manifested
the natural, indestructible striving toward freedom inherent in human nature.
He had seen this very same struggle in the people in camp.
Freedom, it seemed, was immortal on both sides of the barbed wire.

I det øyeblikket vendepunktet kommer i en kamp, skjer det av og til en forbløffende forandring når en angriper som tilsyneatende har nådd sitt mål, ser seg opprådd omkring og ikke lenger får øye på dem som han begynte bevegelsen mot målet sammen med; mens fienden som hele tiden i hans øyne hadde vært svake og dumme enkeltpersoner, nå var blitt mange og derfor uovervinnelig. I dette vendepunktets øyeblikk som er klart for alle som opplever det, og hemmelighetsfullt og uforklarlig for dem som utenfra forsøker å forutane det og forstå det, skjer det en persepsjonsforskyvning: Det djerve, kloke "vi" forvandles til det fryktsomme, skjøre "jeg", mens fienden som har vært forfulgt av uhell, som har blitt oppfattet som et enslig mål for jakten, forvandler seg til et forferdelig og truende, sammensveiset "de".