Bokelskere.no

Be om hjelp oftere. Hvis du ønsker giveratferd fra noen, er det enkleste å spørre. Man er ikke alltid til bry når man ber om hjelp. Noen mennesker er fivere, og når du spør disse mennesken om hjelp, gir du dem en mulighet til å uttrykke verdiene sine og føle seg verdsatt. Hvis du ber om en fem minutters-tjeneste, er det ikke store byrden du pålegger vedkommende, og hvis det er en matcher du ber om hjlp, kan du regne med at du vil få muligheten til å gjengjelde. Wayne og Cheryl Baker påoeker at man kan "tenne en gnist av gjensidighet ved å be om noe like my som ved å hjelpe andre. Vær sjenerøs og gi hjelp uten åvente noe tilbake; men be også gjerne om den hjelpe du trenger"

NYU-psykolog Peter Gollwitzer har gjennomført en serie av studeier som viser at mennesker som går ut offentlig og sier at de ihar tenkt å engasjere seg i en aktivitet som er relevant for identiteten deres, faktisk gjennomfører disse planene i betydelig mindre grad enn de som holder planene og hensikter om slik atferd for seg selv. Når folk har gjort planene og intensjonene sine kjent for andre, kan de allerede innkassere den identitetet de søker å ikle seg uten egentlig å følge opp handlingen. Gjennom å signere løftet om godhet, kunne Harvard-studentene etablere et snilt giver-image, uten å egntlig måtte oppføre seg som givere.

I boken blink avslørte Malcolm Gladwell at førsteinntrykket vi har av mennesker, ofte stemmer svært godt. Vi kan ofte merke umiddelbart om en lærer er lidenskapelig opptatt av jobben sin, om en salgsperson er av den utadvendte typen, eller om et ektepar er uvenner. men vi sliter skikkelig med å avgjøre hvem som er genuine givere.

Givere blir ikke utbrent av å ofre for mye av tiden og energien sin på å gi; de blir utbrent av når de jobber med trengende mennesker som de ikke er i stand til å hjelpe.

Fordi de snakker fortere, høyere, med større selvsikkerhet og mer skråsikkerhet overbeviser taerne oss om at de vet hva de snakker om, I en studie som ble gjennomført av en gruppe psykologer i California,, vurderte teammelemmer ofte taerne som mer kompetente, men i virkeligheten var de ikke det. Ifølge forkningsrapporten oppnår taerne innflytelse "fordi de oppfører seg på måter som får dem til å fremstå som kompetente - selv når de faktisk ikke er det"

Ved direkte overtalelse, er de som har skiftet mening, hele tiden veldig klar over dette, at de er blitt overtalt av noen andre. Mens hvis de blir ledet til å overtale seg selv, opplever de at motivasjonen for endre oppfatning kommer innenfra.

Psykologen Elliot Aronson gjennomførte et klassisk eksperiment hvor studenter fikk lytte tl ett av fire lydopptak med kandidater som var på audition for å komme med på et quiz-lag. Halvparten av opptakene var av en ekspertkandidat som svarte riktig på 92 prosent av spørsmålene, den andre halvparten var opptak av en helt gjennomsnittlig kandidat som ga omentrent 30 prosent riktige svar. Som ventet foretrakk publikum eksperten. De likte ham best. Men det skjedde en interessant vridning når opptaket samtidig uttrykte klumsete oppførsel fra kandidaten. Studentene fikk høre lyden av klirrende glass, og kandidtaten sa: "Oi da - der sølte jeg kaffe over hele dressen min! Ny var den også". Når den gjennomsnittlige kandidaten var klumsete, likte testpersonen ham enda mindre enn før. Men når eksperten oppførte seg klumsete, likte de ham bare bedre.

Men den klart mest avgjørende faktoren er trusselen mot eget ego: Hvis jeg avslutter dette nå, kommer jeg til å fremstå som en komplett idiot. Folk responderer på trusselen mot ego med å ivestere mer i håp om å kunne snu prosjektet til en suksess slik at de kan bevise overfor andre - og dem selv - at de hadde rett hele veien.

Eugene Kim og Therese Glomb ved University of Minnesota, har vist at svært talentfulle mennesker ofte gjør andre sjalu. De risikerer derfor å bli mislikt, avvist, frosset ut og forbigått. Men talentene som også er givere, unngår dette,

Taere har et eget talent for å komme opp med kreative ideer og forsvare dem mot motstand. Fordi de er så overbevist om egne oppfatninger, er de langt mindre bundet av det behovet for sosial anerkjennelse som begrenser forestillingsevnen til mange andre.