Stor allegori
(utdrag)

Å dø
er som en eksamensdag
forestiller jeg meg – en har forberedt seg lenge,
vet hva som er pensum, har fått lest det meste (men kanskje ikke alt)
(…)
"tiden er ute, alle må levere"
(…)
Og du gir fra deg alt, lettet
tross alt, det meste kom med, glad
for at det er over, det kunne
gått bedre, det kunne
gått verre, det meste
kom med. Ja.

På en stubbe, på en stein

Kjærlighet kommer umerkelig
nå, har slått seg ned
her i disse trakter, på den gode
gamle måten. Slik sitter vi og tier

sammen, både lenge og vel. (Hva
visste vel han, som trodde han var
i stand til å gå
hele veien alene.)

jeg liker furukongler bedre
enn grankongler, grankongler er glatte og hengende,
strømlinjeformede, de minner om
tunge ting, ting som skal falle, kjønnsorganer og
glatt administrasjon

jeg trekker pusten
dypere og kjenner at det skal nok gå, ja
det skal nok gå, denne gang også.

Ikke alle kjærtegn
lykkes. Noen
går i vasken og
jeg trekker meg tilbake
med et fåret
smil. Men noen
lykkes.

Ikke si det. Jeg vet

Ikke si det. Jeg vet
det går ikke, ikke på denne
måten, ikke stort lenger
nå og noen annen måte, fins det, slik vi
har stelt oss, kan det vel
bli annerledes, kunne det noensinne ha blitt
annerledes, med
oss - å nei, vi vet
det, si noe annet, noe
vakkert, vakre
ord, si Mandeltre
i mai, si Løvetanngult, Sensommerregn
sen sommer regn. Si: JA
ALLE -

Sommeren der ute

De la fra land
Holmer og skjær ble sakte
skjøvet til side. Kjølvannet
trakk skumringen
på slep. Bare lyden var foran dem
ved sundet
Bak siste knaus
lå hytta

Jan Erik Vold

Tale for loffen

Jeg vil holde en tale
for de tykke og de smale - nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk fingeren inn i
og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med
etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene ende og utminert
alt hva en tiårs pekefinger
formår, skorpens gyldne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund - hva min mor
kunne ha sagt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt - mulig
det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå første
blide menneske du treffer
om han liker loff.
Vent så bare
på svaret.
(Eller spør meg!)

Jan Erik Vold

Tror jeg

EN gang
imellom må noen
si: Jeg vil ha barn
med deg.
Ellers går det
ikke.

Jan Erik Vold

Har du sett, sa pike 2, med balla mi forsiktig i hånden, den ligner et hjerte.