Bokelskere.no

Det er meget vanskelig å erindre sin barndom, særlig for meg, fordi det er noe i veien med min hukommelse. Noen, Gud eller livet eller hva vet jeg, - har revet store stykker ut av den som av et laken eller et teppe.

Alle klager over sin dårlige hukommelse, men ingen klager over sin dårlige forstand!

Hva ville i det store og hele ha blitt til av vårt elskede, stinkende, skjønne Europa uten våre narkomane, drankere, homoseksuelle, tuberkuløse, sinnsyke, syphilitikere, sengeværere, kriminelle og epileptikere?

Hele vår kultur er skapt av forbrytere, vanvittige og patienter.

Belgierne drev også en flittig misjonsvirksomhet blant de sorte. Efter noen år var Kongos befolkning redusert fra over 30 millioner til bare 8. Til gjengjeld var disse 8 blitt kristne.

Jeg tror ikke at mennesket er ondt, eller at mennesket er godt, - jeg tror at mennesket er delvis ondt og delvis godt. Hvilken side som skal få vokse og utvikle seg, avhenger av oss selv. På en planet hvor mennesker fritt har valgt å la seg brenne levende for sannhetens skyld, må det gode ha store muligheter.

-Det er ingen grenser satt for det onde. Lidelsen er uten ende. Smerten har ingen mening. Og sjakalene og hyenene og åtselgribbene, skorpionene og slangene svarte ham: -Sannelig, du har rett! Alt er meningsløst.

Skal vi tilpasse samfunnet til mennesket, eller mennesket til samfunnet?

Det er bare vår egen klode, unge Gea, som byr på vanskeligheter, - jorden er altså solsystemets eneste problemklode. Følgelig må årsaken, Ondets Rot, være å søke her. Men jeg elsker denne planeten!

"Plutselig lå det ikke lenger døde barn på gatene," sa hun: "Dette er den målestokken man må anvende på revolusjonen: De ihjelsultede barna som alltid lå i veien når man skulle ut."

Idag morges har institusjonens katt tisset på finansministeren. Avisen lå sammenbrettet med Hans Excellences portrett vendt oppad. Om det inntrufne har en dypere eller høyere mening, er ikke lett å avgjøre for en teologisk legmann. Påfallende er bare at dette vanærende bruk av den økonomiske hedersmann fant sted på en hellig pinsemorgen, på selve Den Hellige Ånds høytid, og at det var en fransk pus som efterlot sitt fornødne på Franz-Josef Strauss ansikt - det vil si en katt som allerede i egenskap av landsmann av Stendhal og Rochefoucauld må antas å være knyttet til parakleten på en langt intimere måte enn katter flest. Det ligger av den grunn nær å hevde at urineringen har en høyere mening.