Bokelskere.no

Biskopen av London foreskrev en gang følgende behandling av en doktor i teologie som hadde skrevet nedsettende om konger, adelsmenn og prelater: Først pisking, deretter gapestokk, i gapestokken avskjæring av det ene øret, samt oppskjæring av det andre neseboret, og til slutt brennmerking på det ene kinnet.
Derefter en ukes fengsel og ny oppstilling i gapestokken til gjentagelse av samme behandling, denne gang med øre nummer to, nesebor nummer to og kinn nummer to.
Dommen taler til fordel for biskopens fantasi og moral.

Det ble kastet en bombe på Haymarked i Chicago under oppstanden i mai måned 1886.
…
Etter en forbløffende ærlig prosess, hvor ingen påsto å vite hvem som hadde kastet bomben, ble to dømt til livsvarig fengsel, fem til døden. Men de interessante personene i denne sammenheng var juryen; fem av de ubestikkelige, ærlige tolv hedersmenn og familiefedre som hadde uttalt dødsdommen, fem av dem endte sin dager på et riktig, ekte sinnssykeasyl, - like hylende gale som vi selv er. Og det taler til deres fordel at de ble sprø. Historien interesserer også ved sin tallmagi: fem drepte, fem dødsdømte, fem sinnsyke. Og alle de dømte var blankt uskyldige; men landet hylte på hengningene, og dommerne hadde intet valg.

Når de undertrykte kommer til makten, blir de selv undertrykkere - og er ikke bedre enn sine fiender.

Autoriteten påstår om seg selv at den er sann. Retten påstår at den er rettferdig. Makten sier om seg selv at den er friheten, fordi friheten består i å innse nødvendigheten, som er å bøye seg for makten.

Det vil si at man følger den gamle metode å løse de indre problemer ved hjelp av å skaffe seg en såkalt ytre fiende.

Et liv tilbragt i løgn kan ikke reddes ved annet enn mere løgn.

Hver gang jeg har hatt anledning til å iaktta utbrudd av en psykose eller en førsterangs klinisk angstnevrose, har signalet vært gitt i fraværet av humor, - i det øyeblikk man tar verden helt alvorlig, er man potensielt sinnsyk. Hele kunsten å lære seg å leve betyr å holde fast på latteren; uten latteren er verden et torturkammer, et mørkt sted hvor det skal skje mørke ting med oss, et redselskabinett av blodige voldshandlinger.

Jeg tror ikke at mennesket er ondt, eller at mennesket er godt - jeg tror at mennesket er delvis ondt og delvis godt. Hvilken side som skal få vokse og utvikle seg, avhenger av oss selv.

Frihet er å ikke ha noen målestokk utenfor sin egen bevissthet, men å bære alt ansvaret selv.

Mennesket lever ikke av dialektikk alene