Bokelskere.no

Heyerdahl er en bra mann og verden vet det. Vi er også bra, på vår måte, og det er kanskje ikke så farlig om verden vet det eller ikke. Det viktigste er at vi vet det selv.

Likte avslutningsreplikken:
Om hundre år vet man alt om dette. Da vet man hvem vi var,

Kim ser mektig tøff ut. Det ser ut som han vet hva han snakker om, enda han ikke sier noe.

Egil har altså ikke sugd det fra eget bryst, men, sier han, vi må ta i betraktning at den tiden er over. I dag er det ganske lite som kan suges helt fra eget bryst. Det er ikke mulig lenger. Folk har tenkt tankene før. Vår oppgave blir å raffinere dem.

Og så foreslo Egil, hvem forstår seg på den karen, at vi skulle ta toget til Po-sletta fordi han ville ta en runk i historiske omgivelser, som han sa.

Bach lagde sin musikk for Gud. Hvis vi lager musikk er det for å få fitte. Eller noe tilsvarende.

En gang iblant tenker jeg at vi kanskje skulle hatt oss en fiende. En skruppelløs faen som ødela tingene våre og truet oss på livet fra tid til annen. En riktig jævel.

Jeg ser fram til den dagen jeg kan komme slentrende inn til istidsredaktøren og hans medarbeidere i leksikonredaksjonen, banke bevisene i bordet og si
- spillet er over, gutter. Men først må jeg forske litt.

Tanke nummer åtte: Jeg håper jeg ikke sitter på flyet den dagen piloten tenker hva faen er vitsen? Hver dag flyr jeg folk hit og dit. Jeg trodde at det å hjelpe dem rundt i verden skulle få dem til å forstå mer, men de forstår jo ingen verdens ting. De er idioter alle sammen. Jeg tror jeg krasjer dem i havet.

Kim spør om Even er enig i at man kort kan oppsummere historien med å si at det har vært et sorgens kapittel. Even sier han er tilbøyelig til å være enig.