Bokelskere.no

Han sa: "Hva er jobben din som skjønnlitterær forfatter?" Og hun sa at jobben hennes som skjønnlitterær forfatter var å rapportere om hvordan det er å være menneske, å fortelle oss hvem vi er og hva vi tenker og hva vi gjør.

Jeg har sagt det før: Det interesserer meg hvordan vi finner måter å føle oss overlegne andre på, andre grupper med mennesker. Det skjer overalt, og hele tiden. Hva vi enn kaller det, mener jeg det er den nedrigste delen av det vi er, dette behovet for å finne andre å se ned på.

Ingen i hele verden kommer fra ingenting.

Jeg var fryktelig trist. Jeg var virkelig så trist som et trist barn, og barn kan være veldig triste.

Nå for tiden er jo folk veldig opptatt av slekt, og det betyr navn og steder og fotografier og rettsbøker, men hvordan kan man finne ut hvilket stoff hverdagen var lagd av?

...det var da jeg lærte at man får arbeidet gjort ved rett og slett å gjøre det.

Men når jeg ser andre gå selvsikkert bortover fortauet, som om de er fullstendig frie for angst, skjønner jeg at jeg ikke vet hvordan andre er. Så mye av livet synes å være antakelser.

Jeg mistenker at jeg ikke sa noe fordi jeg gjorde det jeg har gjort det meste av livet mitt, nemlig å dekke over andres feil når de ikke skjønner at de har dummet seg ut. Jeg tror jeg gjør dette fordi det kunne ha vært meg en stor del av tiden.

Skjønner jeg den smerten barna mine føler? Jeg tror jeg gjør det, selv om de kanskje vil påstå noe annet. Men jeg tror jeg vet så godt om den smerten vi barn trykker til brystet, om at den vil vare livet ut, med lengsler så store at man ikke engang kan gråte. Vi holder den tett inntil oss, det gjør vi, for hver gang det hamrende hjertet slår: Denne er min, denne er min, denne er min.

Men nådeløsheten handler virkelig, tror jeg, om å gripe fatt i meg selv, om å si: Dette er meg, og jeg kommer ikke til å dra dit jeg ikke holder ut å dra -til Amgash i Illinois- og jeg kommer ikke til å bli i et ekteskap når jeg ikke vil det, og jeg vil gripe fatt i meg selv og slynge meg selv videre gjennom livet, blind som en flaggermus, men videre drar jeg!