Bokelskere.no

Og jeg vet det, jeg vet hvor jeg skal. Jeg skal åpne skogen på egenhånd. Jeg skal brette greinene til side. Jeg skal kviste livet mitt, legge årringene rundt halsen og få tømmeret til å flyte i hver eneste tåre som er grått. Mindre kan jeg ikke gjøre det.

Vi skal ikke gjøre Love Story II heller, skal vi vel? Vi snufser ikke når vi har ståpikk.

En fantomtegning viste en fet mann med plirende øyne. Ingen meldte seg- Det hadde ikke jeg gjort heller, hvis jeg hadde sett sånn ut.

• Jeg gav Deres mann et prospekt. Men ikke gå dere bort, da.
  Vi gikk i hvert fall bort fra megleren.

De snakket altså om den evige studenten som hadde grodd fast oppi skråningen ved Blindern og snart var en del av plantelivet der.

• mens hun leste denne boligannonsen, det motsatte av dødsannonsene, i den ene flyttet du inn, i den andre flyttet du ut.

Mor holdt ut, sterk som hun var, innerst inne, i hvertfall lot hun som det, og hun klarte det, å late som om, som mødre gjerne gjør, og det holder for meg

Sier noen som er forelsket det til hverandre? Er det ikke heller det de hensynsfulle og likegyldige sier,altså de som har gått lei, sier ikke vent. De forelskede sier: Vent på meg, uansett.

Og sinna folk gråter ikke. De snur ryggen til. De gjemmer seg. Eller de slår.

I alle fall våkner jeg for første gang uten sorg. Det forundrer meg. Det skremmer meg. Men jeg tror ikke et øyeblikk på at den er over. Sorgen har bare stanset og ser seg om.