Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
I larmens tid fra diktsamlingen Isfuglen (1970)
"Nå – i larmens tid –
når bare de laveste ord
frem til hørende ører.
Ord så stormende stille
at menneskene tror
det er sitt eget hjerte de hører."
Min sorg
Min sorg er en svart fugl
fredløst på flukt
under vinterlig øde himler.
Men stundom --
når fuglen stiger høgt nok
-- skinner vingene gyllent
i skjær av en sol
som er under horisonten.
Støvlene mine var mørke av dogg.
Og lyngklokkene jeg så langs stien
sang stilt inni tankene.
Vinden stilner,
de svaie åkrene ranker seg og stanser,
blomstene løfter blikket.
Det er som om all naturen står
med ansiktet vendt oppover
I den pustløse skumringen.
Ord og liv
Jeg har drømt om at
en gang - en eneste -
skulle ord og liv
bli ett.
Slik skulle det skje:
som når speilbildet av en lom
svimler gjennom vårblått vatn
og treffer den levende fuglen
i en sprut av sølv, ytterst
i spissen av et svimlende
crescendo-tegn.
Riksvåpen
Ikke ei løveklo
krummet om øksa
mot en rød bunn,
men en fuglefot -
foten til ei grå-meise,
naken, røyktynn,
krummet om iset grein
mot en grønn vinterhimmel.
På kveldshøgda
Til slutt
går du gjennom solfallet.
Da snur du deg og ser tilbake:
Og alle milene du gikk,
alle dagene som syntes traurige og grå,
låner farge fra kveldshimmelen
og lyser
i lilla og rødt.
Men ingen kan vende om.
Du står på kveldshøgda nå. Snart
synker du i skumringens aske.
Nordmann
Kom meg ikke for nær
med skulderklapp og betroelser
og sursøt ros. Jeg trives best
med nordadrag i lufta. En snømann
minker og mister formen i tøvær.
Å bli gammel
Det er grått å bli gammel,
ubotelig og ensomt
som reveskabb.
Og det verste er at
du aldri klarer å slite over
den langtøyde navlestrengen
som binder deg til dine unge år.
Plutselig kan du gripe deg i
å springe barføtt i graset
og hoppe i kåte sprett
over barndommens muntre vårbekker
skjønt du i virkeligheten sitter på en stein
og støtter haken til krokstaven
og kjenner slitasjegikta rive i
gamle, stabbetunge bein.
Slaveloddet
Nei, hvordan skulle du kunne flykte?
Selve Kloden er loddet
i enden av slavelenken
rundt din ankel.