Bokelskere.no

"Vi beklagede meget, at vor Tobak var sluppet op, skjønt Braskeruds Vestelommer, der engang havde indeholdt Tobak, gjorde Tjensete som Tobak i hele tre Dage."

Lomme-Reiseroute, gitt ut av en anonym forfatter i 1840, beskriver rutene fra Oslo til Trondheim via Gudbrandsdalen og Østerdalen. Her får vi blant annet vite at gjestgiveren på Kongsvoll skysstasjon har to "smukke Døttre".

I skogen fikk Isidor øye på noe vann som dryppet ned på en stein like ved der han satt. Dråpene syntes å være helt kraftløse og ikke ha noen virkning på den harde steinen. Isidor kunne likevel se at de over tid hadde laget en grop. Han tenkte det kanskje kunne være på samme måte med studiene hans: at gradvis arbeid førte til mye kunnskap.

...at en kristen burde vite minst like mye som en ikke kristen om Jorden, himlene og de andre delene av universet, slik at han ikke satte Bibelens høyere sannheter i forlegenhet ved mangel på kunnskap om mer verdslige ting. Man burde studere Jorden sammen med bibelhistorie for bedre å kunne forstå den guddommelige skapelsen.
( Augustin)

Verdenskartenes rolle i propagandaen var så sterk at de bare kunne lages med godkjenning av staten. Om en privatperson laget et slikt, gikk han antageligvis med planer om opprør mot keiseren, noe Mattius Pompusianus fikk merke etter å ha tegnet et verdenskart på soveromsveggen. Han ble henrettet - keiser Domitian ( 81-96) tok det for gitt at han traktet etter tronen.

Hyperborea betyr «bortenfor nord». Boreal var grekernes Gud for nordavinden, fremstilt som en skjeggete og bustete mann med is i håret, og faren til Khione, gudinnen for snø. Han hersket over Den rifeanske fjellkjeden som lå et sted langt nord. Bak denne fjellkjeden lå Hyperborea, et land med behagelig klima fordi Solen skinte 24 timer i døgnet, der innbyggerne levde evig uten å være plaget av sykdommer og sult.

Bøkene ble fraktet fra båtene og opp til palassområdet der museet med biblioteket lå. Etter avskrivningen ble kopiene gitt til båtene. Biblioteket, det første forsøket på å samle inn, kategorisere og katalogisere all tilgjengelig kunnskap om verden, satte pris på orginaler.
Alexandria skaffet seg ikke bare verdens største boksamling, muligens 700 000 på det meste, men fungerte også som et møtested for lærde fra tre kontinenter.