Bokelskere.no

Voksne dreit i hvordan man hadde det så lenge man var flink på skolen

Men pidestaller har sine begrensinger. Ikke bare er man alene på toppen, det er også langt ned når man faller

Som så ofte før erklærte hun «unntakstilstand». Når den inntraff, ble middagen gjerne ikke laget eller først servert før seint på kvelden. Vinflaska ble åpnet lenge før, noe ganger allerede ved lunsjtid. I disse periodene satt mamma gjerne og kjederøyka i timesvis mens hun rev ut hår fra hodet og snakket i telefonen

Da jeg undrende spør om man så ikke tenkte på hvordan de barna hadde det, svarer Gitte at hun ikke minnes det noensinne var snakk om det, det var jo ikke snakk om vold.[...].Jeg innvender at vold kan være så mangt, at ikke all vold setter synlige merker på huden, men likevel kan den etterlate mange sår på innsiden

Det eneste hun hadde igjen, var Klassekampen og en fasade som var i ferd med å smuldre opp

Venninnene mine synes det var kult jeg fikk bytte rom så ofte. Ingen fikk vite hva den egentlige grunnen var, at huset til stadighet skulle omorganiseres når mamma hadde en manisk periode

Iblant tok mørket henne, andre ganger fløy hun helt oppe under sola, der oppe hvor man brenner vingene sine, og der ingen andre orker å være

Blir du fortalt mange nok ganger at det du ser, det er ikke sant, det er du som er forstyrret, begynner du dessuten å tvile på deg selv. En person du er glad i, ville vel ikke si sånt uten grunn? Det var ikke før jeg kom meg unna, flyttet hjemmefra og fikk alt på avstand at jeg klarte å høre min egen stemme tydelig. Det skulle ta mange år før jeg begynte å forstå hva jeg hadde vært med på, alle de krigene jeg hadde kjempet hver eneste dag, med mitt eget hjem som slagmark.

Når jeg forsøkte å snakke med mamma om at jeg ikke likte at hun drakk så mye, parerte hun med at jeg var utakknemlig. "Du betrakter bare familien din som noe som skal være "en perfekt kulisse til ditt egoistiske liv", sa hun. Hån og latterliggjøring var det mye av. Hun og Jens begynte for eksempel å omtale meg som "baronessen", også i andres påhør. Kallenavnet refererte til at de syntes jeg trodde at jeg var så mye bedre enn dem. "Vi er kanskje ikke fine nok for deg!" Dermed ble min avstandstaking til mammas drikking gjort om til et spørsmål om snobberi og småborgerlighet, om internalisert klasseforakt.

Historiene vi forteller, har en enorm kraft. De speiler ikke bare virkeligheten, de skaper også virkeligheten, legitimerer visse type handlinger og sanksjonerer andre.