Bokelskere.no

I islam er det en direkte relasjon mellom Gud og mennesket. Det betyr at man ikke er avhengig av imamer som et mellomledd. Islam har ikke et presteskap, slik kristendommen har. Derfor bør imamenes rolle og funksjon være som sjelesørgere. De bør ikke prøve å ta en makt som religionen i utgangspunktet ikke har tildelt dem.

Det er oppriktig synd at noen av de som får muligheten til å lære norsk i dag, ikke benytter seg av den. Språk er inngangen til integrering. Snakker du samme språk som majoritetsbefolkningen, forteller det at du er en av dem. Og om du ikke snakker språket flytende, så har du i alle fall vist at du er nysgjerrig, og at du er villig til å lære. Det er synonymt med at du ønsker å bli en del av fellesskapet. Språk er makt. Når du forstår samfunnet, og folk i landet du bor i, forstår deg, har du makt til å ta avgjørelser, være med på å bestemme, si fra og ha en mening. Du har bedre kontroll over det som skjer rundt deg, både i hverdagslivet, i samfunnet og i politikken. Alt som kan ha konsekvenser for ditt og dine barns liv.

Hjem er der du føler deg hjemme. Hjem behøver ikke være landet hvor du er født, men heller der du og dine nærmeste er. Det er i Norge jeg har født barna mine, og det er her de har sine røtter. Det er her jeg bor. Det er her livet vil ta slutt, og det er her jeg vil begraves.

De fleste norske barn får en oppdragelse med grenser og kontroll. I Norge er det ofte slik at grensene er strengest når barna er små, og så mykner de gradvis opp. Til slutt er barna så trygge på seg selv at de kan forlate hjemmet og begynne sitt voksne liv på egen hånd. I mange muslimske miljøer, det pakistanske inkludert, er det ofte omvendt. Barna nyter stor frihet når de er små, og så kommer kontrollen i puberteten, når de er i ferd med å bli voksne. Da skal plutselig de voksne bestemme over barna sine. Da kommer den sosiale kontrollen med blant annet tvangsekteskap og æresrelatert vold. En kontroll i form av streng og til tider nådeløs maktutøvelse.

Noe av det viktigste jeg lærte den dagen, var at Norge er et land hvor en kvinne kan gjøre det meste alene, uten å være avhengig av en mann. Jeg trengte ingen mannlig verge til å følge meg til sykehuset eller fødeklinikken, eller til å fylle ut dokumenter eller "ta vare på meg". Her kunne det meste ordnes og gjennomføres av en kvinne - helt alene. Denne opplevelsen viste meg en ny side ved Norge som jeg lærte å sette pris på.

Ubi bene, ibi patria - Mitt hjem er der hvor jeg har det bra

Jeg likte at de satte pris på de enkle tingene i livet. Alt trengte ikke å være så forseggjort og pompøst for at nordmennene skulle gjøre det de likte best i feriene, nemlig "å kose seg".

Det første jeg reagerte på da jeg kom til Norge, var at alt var så stille. Det var nesten ingen lyder. Jeg tenkte at det var første gang jeg noen gang hadde opplevd stillhet. Det var en selsom erkjennelse. Her sto jeg, i en ny og lydløs verden, med en underlig følelse av at alt hadde stoppet opp.

Vi kan ikke lenger akseptere at barna våre blir fremstilt og behandles ut fra et oppkonstruert begrep om ære, som skal måle en kvinnes dydighet. Vi må slutte å seksualisere jentene våre.