Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
-Ødelegger han bøkene? sa Anna Hissig.
-Han har ikke lyst til det, sa fru Monsen.
-Han gjør det fordi han må. Biblioteksjefen sier at bøker tar for mye plass. Milton berg er like glad i bøker som du og jeg. Hvis han ikke ødelegger dem, mister han jobben sin.
-Finnes det bøker ingen låner? spurte Anna.
-Ja, ganske mange faktisk.
-Hvorfor er det ingen som låner dem?
-Fordi deter mange folk som ikke vet hva de går glipp av, sa fru Monsen lavt.
De neste ukene forsatte Anna å lese. Hun ble kjent med masse mennesker hun ikke hadde lest om før. Noen var snille. Noen Var slemme. Noen var glade. Noen var triste. Noen var kloke. Noen var dumme. Noen var voksne. Noen var barn. Men Anna syntes hun kjent seg litt igjen i alle sammen. Og hun var glad for å hjelpe dem. Slik at de kunne leve bestandig.
For Anna var bøkene like sanne som livet.
Hvis noen døde i en bok, kunne hun begynne på begynnelsen.
Da ble de døde levende igjen.
Like levende som hun selv.
Hvis bøkene ingen leste ble ødelagt, ble menneskene inni dem også borte.
Som et blad om høsten.
Det visner.
Så løser det seg opp og blir til støv.
Så blir det borte i vinden. For alltid.