Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 11 til 20 av 20 sitater

Støtt meg når jeg vakler, ikke spenn bein under meg. Hent meg når jeg faller, ikke gi meg fart utenfor stupet. Hold hånden min, ikke spytt på den. Kjenn min kamp.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvordan skal jeg lære å mestre om jeg ikke får sjansen til det ?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har vært for trofast mot den. For spiseforstyrrelsen elsker og beskytter meg, inviterer meg inn i rusen, glemselen. Juler meg opp, fysisk og psykisk. For en time siden spydde jeg blod. Mye blod. Og pusten motarbeider meg. Jeg blir redd, men kan ikke ringe noen. Skammen og troskapen tvinger meg til å holde symptomene for meg selv. Slik får spiseforstyrrelsen sin rustning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvorfor blir jeg nærmest skuffet over ikke å få kjeft når jeg gjør noe galt ? Føles det bedre å få høre det av andre enn meg selv ?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Unge mennesker bruker mye tid og krefter på å forkaste seg selv. Det er i seg selv ikke en sykdom. Men det er trist. (Finn Skårderud i forordet)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I de tradisjonsbundne kulturene hadde man et slags indre gyroskop man orienterte etter, nettopp i kraft av kulturell arv og tradisjonelle verdier. I det urolige er radaren en mer relevant metafor. Vi orienterer oss mot de andre, søker oppmerksomhet og anerkjennelse. Dette stimulerer i stor grad sammenligningens psykologi, som er så markant i dag. Vi definerer oss i påfallende grad utfra sammenligninger med andre.(Finn Skårderud i forordet).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi kjenner ikke den enkelte spiseforstyrrelsen før vi kjenner den konkrete personen. (Psykiater Finn Skårderud i forordet)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tirsdag 08. januar 2008

Spiseforstyrrelsen er en brennmanet. Vakker, glidende, lokkende. Den ligner ufarlige glassmaneter, bare penere. Du hopper i sjøen, vel vitende om at de finnes, likevel i tro om at du, akkurat du, kan klare å unngå dem. Når de lange, ekle tentaklene klistrer seg til deg, brenner de så alt annet forsvinner. Hvordan kan noe så pent og uskyldig brenne så kraftig, så dødelig? Nesletrådene surrer seg rundt tankene. Sitter fast. Det gjør vondt å dra dem av. Panikk. For å få hjelp til å bli kvitt trådene må man kle seg naken, forsvarsløs. Skamfull over å ha hoppet i vannet. Du så jo manetene! Andre har brent seg før deg! Måtte du? Må du? Man blir nødt til å plukke av nesletrådene én og én. Det svir lenge etterpå. Og har de brent lenge nok, gir det arr for livet.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Mange av oss trenger nettopp noen som styrer, trenger å føle at noen har kontroll, at vi har et anker som holder oss igjen, eller et fyrtårn å finne tilbake til når tankene tar vendinger vi ikke er helt rustet for ennå.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Boken er skrevet i et kjølig hjørne av en ulmende samtid.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

DemeterHeidi LTone Maria JonassenEster SGodemineHarald KInger-LisealpakkaBookiacTor-Arne JensenKirsten LundMalinn HjortlandIngunn SAstrid SæverhagenTanteMamieEli HagelundTonjeNorahTheacathyPiippokattaHilde Merete GjessingAstrid Terese Bjorland SkjeggerudJBEivind  VaksvikAndreas HesselbergStig TSissel ElisabethBeathe SolbergLailaNtotheaSynnøve H HoelIngrid HilmerBeate KristinAgnete M. HafskjoldHarald AndersenTine Sundalanniken sandvikBirkaHilde