Bokelskere.no

Man kommer med en ambulanse og en likbil og parkerer helt oppe ved Mulholland. En mager coyote, lokket dit av blodlukt, sniker seg stille og ubemerket tilbake igjen i krattet. Tre politimenn tar notater i lyset fra lyktene, en har skamfullt snudd seg til side for å kaste opp. Nede, ved utgangen av canyonen, freser lysene i Los Angeles evig sine kodede meldinger.

Sent på formiddagen hver dag viser skuespillerinnen seg, med fettkrembelagt ansikt, på galleriet i huset, i morgenkåpe sammen med sine to tyske hunder Artus og Lanzelot. Hun oppfører seg uutholdelig, slipper asken fra sigaretten ned akkurat der det passer henne, kaster, hvis hun er i bakrus, salamiskiver og Ch’ing-vaser etter sine ansatte, og om ettermiddagen legger hun seg naken, med solbriller og innsmurt med solbadolje ved svømmebassenget, med ridepisken i den utstrakt hvilende hånden og med to agurkskiver på øynene.

Charles Chaplin legger den hvite golfballen, gjort ru med små fordypninger og forsynt med logoen Veritas, høytidelig på et punkt foran seg som er markert med grønt kritt; himmelen er skyfri, Stillehavet forholder seg stille. Monotont visper dampskipets propeller seg gjennom oseanet, som rørekoster i et akvarium.