Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Kristian Wold (41). Der var den igjen. Parantesen. Hekkesaksen. Jeg skal selv dø, tenkte jeg. Jeg skal selv forsvinne. Jeg er selv i en viss forstand allerede borte, allerede død.
Hvorfor syntes det ikke, hvorfor gikk det ikke an å se at i dette huset var en jente blitt borte? Hvorfor så dette huset, trappeoppgangen, navneskiltet på døren, hvorfor så alt sammen likedan ut, etter det forferdelige som hadde skjedd der?