Bokelskere.no

Det virket ubebodd, det var det første som slo ham. Kanskje var det mangelen på moderne bekvemmeligheter som fikk ham til å tenke på boliger til berømtheter som var gjort om til museer.Som den gangen da han var fjorten år og foreldrene hadde tatt med ham og Søs til Moskva hvor de hadde besøkt huset der Fjodor Dostojskij hadde bodd. Det hadde vært det mest sjelløse huset Harry noensinne hadde vært i, det var kanskje derfor Forbrytelse og straff, som han hadde begynt å lese tre år senere, hadde kommet som et lite sjokk.

Han tenkte at hun hadde en virkelig ubehagelig stemme, den type stemme en mann kunne ønske han hadde en fjernkontroll til.

Visste du at tyrkisk kaffe ikke skal koke? Og at Istanbul har tre store fotballklubber som har hata hverandre som pesten i hundre år, men har glemt hvorfor. Bortsett fra at det antagelig er menneskelig å hate noen fordi de hater deg.

Jeg føler at jeg prøver å svare så ærlig jeg kan på det du spør om. Men for å gjøre det må jeg tenke meg om og være realistisk. Skulle jeg fulgt min første følelsesmessige innskytelse, hadde jeg svart det jeg ville trodd du ville høre. Men her er en advarsel. Jeg er ikke ærlig, jeg er sleip. Denne ærligheten min nå er bare en langsiktig investering i min troverdighet. Det kan nemlig komme en dag da jeg virkelig trenger å juge, og da kan det være fint om du tror jeg er ærlig.

Vi mennesker har aldri likt det uavvendelige. Som døden.

Mye blod hos Nesbø??? #2
"En liten detalj" sa Harry. "Ta DNA-prøver fra det vannrøret."
"Hæ?"
"Alle som går ned dit første gang skaller i det vannrøret. Hud og blod. Det er rene gjesteboka."

Mye blod hos Nesbø??? #1
Det gikk en overbygd veranda langs forsiden av huset. Den vendte mot sør, så muligens fikk huset litt sol midt på dagen på sommeren. Hvorfor skulle man ellers ha en veranda? Ha et sted hvor man kunne la seg suge tom for blod av mygg?

September i Oslo. Mørket var endelig tilbake, og de hadde lagt bak seg de lange, irriterende lyse sommernettene med sommerens hysteriske, muntre, stupide livsutfoldelse. I september fikk Oslo tilbake sitt egentlige jeg: melankolsk, reservert, effektiv. Solid fasade, men ikke uten mørke steder og hemmeligheter.