Bokelskere.no

Han så på meg, og vi frøs til i natten, hang vektløse i det bergenske regnet og lot en million usynlige tråder holde oss opp, sånn at vi ikke bare skulle deise ned i asfalten og knuses.

De andres liv.
Før mitt liv. Før jeg ble et spøkelse, et hull i bildene.

Alice og jeg satt der og røykte sigaretter og snakket om fremtiden som om den ikke fantes.

...og vi gråt og sang, og hver eneste setning var en bro mellom alle stedene i livet mitt og pappas liv og mammas liv, som om hver eneste setning sa ting jeg aldri måtte glemme, for det ville ha vært det samme som å glemme meg selv.