Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Etterpå sier han at det er forelskelsens struktur som er felles for dem alle. At de forelskede gjentar en slags kosmisk dårskap; det er vel dét som er den lidenskapelige kjærligheten, sier han; vi er som trekkoppfigurer, og likevel er kjærligheten - i hvert enkelt tilfelle - både sann og enestående.
Barn bærer på arr som medaljer. Elskere bærer dem som hemmeligheter de kan avdekke.
Det er et avgjørende øyeblikk, sier Marita mange år senere, under et tre i Nygårdsparken: da barna skjønner at foreldrene er redde for dem. Ikke for at de skal dø eller bli påkjørt, men redde for hva barna kan finne på å utsette dem for.
Moren min er et vrak, sa jeg og kjente det som om noen dro et sagblad over brystet mitt.
Jeg snakket om søstrene mine hele den natten, og det var også en slags måte å puste på, for mamma sa alltid; Ikke snakk om det til noen. Ingen har noe med det der å gjøre. Det der. Søstrene mine, som om de var låst inne et sted, i livene våre, helt til Johannes satte seg opp i sengen den natten og hørte på meg og sa ingenting.
Jeg visste ikke hvordan man satt oppe om nettene, ante ingenting om hva man gjorde med savn, jeg hadde ikke lært det.
...den sommeren noe revner og lappes sammen på en gang, den sommeren Kari ennå heter mamma og ikke vil vite noenting, den sommeren pappa revner foran øynene på meg og jeg måtte trøste han og alle de voksne som går forbi oss spør hva som er i veien med den voksne, revnede mannen.
Jeg ble mutt, tverr, men heller ikke det hjalp, og da prøvde jeg å gjøre meg liten, sånn at hun skulle merke at datteren nesten ikke fantes i denne nye byen der lykken hadde gjort henne yr og ung, der lykken hadde åpnet dørene sine for henne
Vi gikk kanskje rundt og spilte alle sammen, små forglemmelige stykker vi trodde var de eneste dugelige skjulestedene i denne ungdommen vår.
[…] munnen hans krummer seg i et lite smil som bærer i seg et helt liv, tenker jeg, og så smiler også jeg og tenker på mitt eget smil, på hva det sier, hva det avslører, på hvordan mitt liv ser ut derfra, fra den andre siden av smilet.