Bokelskere.no

"En kvinne elsket en mann," fortalte Gibran, "som hadde en stor vorte på nesen. Hun syntes han var den vakreste mannen på jord. Etter mange år la hun en morgen merke til vorten. 'Når fikk du den stygge vorten på nesen?' spurte hun. 'Da du sluttet å elske meg,' svarte mannen trist."

Farid satt alene igjen på bussen. Bare tre høner kaklet trøtte og slitne under et av de forreste setene. Det hørtes ut som et fremmed språk på en eksotisk radiokanal.

Det ble jukset og trikset over en lav sko. Det fins faktisk en vits om at selv Jesus en gang falt for fristelsen da han spilte, enda han nektet å utføre mirakler da han hang på korset. En dag, sa barna i smuget til Farid, spilte han backgammon mot Muhammed i himmelen. Da han hang så pass etter at det siste kastet ikke kunne redde ham selv om det ble en dobbel sekser, hånte Muhammed: "Gi opp, gutt! Det hjelper ikke!" Men det brede gliset hans stivnet da Jesus smilte og kastet terningene på brettet: to ganger sju! Muhammed kokte av sinne. "Hør nå her," freste han. " Det der er ikke noe mirakel, det er juks!"

"Hvorfor?" spurte hun, "hvorfor former våre fiender oss mer enn våre venner?"

Farid og hans mange fettere var bare tredje generasjon, og man hørte ikke hjemme i landsbyen før tidligst etter sju generasjoner. Det var visstnok den tiden det tok å lære seg å snakke landsbydialekten rent og å fornemme den eiendommelige stoltheten som satt rotfestet i brystet på selv den fattigste jævelen i Mala.

"Jeg skal gi deg et råd, min kjære," hadde hun sagt til hans søster Nahla en gang hun hadde invitert det engelske paret på middag, "gift deg med en arkeolog, for jo eldre du blir, jo mer interessant syns han du er."