Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Røger og Dragheim vil få mange av oss til å følte på misunnelse over denne typen disiplin og den evnen til forsakelse de fremviser, men heldigvis har professor Ingar Wilhelmsen en trøst å gi oss andre mer sedat anlagte.
" La oss si du får to år ekstra fordi du trener så mye, men det du ikke må glemme, er at de to årene får du på slutten av livet ditt, altså kanskje i nittiårsalderen. Gevinsten av beinhard trening, forsakelse og stress er to år ekstra på gamlehjem"
Noen synes å tro at gevinsten kommer i form av to ekstra år i tredveårsalderen. Det gjør den altså ikke. Det skal allikevel ikke underslås at kvaliteten på livet ofte øker ved jevn fysisk aktivitet.
... Glutenintoleranse i form av cøliaki er en viktig, men relativt sjelden sykdom som rammer en til to prosent av oss, og som ikke må overses... Det er neppe fysisk farlig å gi barn glutenfri kost, selv om de ikke trenger det. Det er dog helt unødvendig. Man blir verken slankere eller friskere av slikt. All forskning av en viss kvalitet rundt om i verden bekrefter dette. Man blir derimot unødig sykdomsfiksert og får kanskje litt lavere livskvalitet. Voksne får gjøre som de vil med sitt liv og sine ideer om hvor man henter helse. Jeg er mer bekymret for sykeliggjøringen av barn. Dette er ikke påført av helsevesen eller samfunn, men av foreldres ofte naive tro på hva som faktisk er sunt og helsebringende.
Vi er bare mennesker alle sammen, og som jeg så mange ganger har vært innom i denne boken, så er det dialogen som fungerer, aldri monologen.
Vi vet at et langt liv ikke kommer fra en kapsel i helsekostbutikken, for den går rett ut i urinen og gleder ingen andre enn produsenten.
En jeg kjenner har hjertesykdom, diabetes og titanhofter, men legger alltid til at " heldigvis og takk og pris så har jeg helsa i behold". Det er så klokt at det burde hogges i stein.
De som kjenner seg selv, sitt eget følelsesliv, sine behov og reaksjonsmønstre, er trolig dem som har minst sjanse til å brenne ut, men størst sjanse til å brenne for noe og noen.
De som måtte tro at legeyrket kun er altruistisk og har som den endelige belønning og forløsning at legen får være til hjelp for sine medmennesker, tar feil. Den endelige belønningen kan like gjerne ligge i et tomt venteværelse etter en lang dag med 35 konsultasjoner. Og forløsningen, - en sofa til å hvile på.
" Husk, Jørgen, sa han - det er stor forskjell på å glemme et telefonnummer,og det å glemme hva en telefon er "
Å kjede seg er undervurdert. Det skaper tanker, fantasi og ikke minst eget initiativ.
Gå til glasset med din glede og ikke til flasken med din sorg.