Bokelskere.no

Hva er en lærer? Jo, det skal jeg si deg: Det er ikke den som lærer bort noe, men den som inspirer eleven til å yte sitt beste for å avdekkke noe han vet fra før.

Når du vasker opp, skal du be. Vær takknemlig for at du har tallerkener å vaske opp. Det betyr at det var mat, at du har disket opp for noen, at du har vist omsorg for én eller flere, at du har laget mat, dekket bordet. Tenk på alle millionene som akkurat da ikke har noe som helst å vaske, eller ingen de kan dekke på til.

Eleganse er ikke noe overfladisk. Det er et middel menneskene har funnet frem til for å hedre livet og arbeidet.

Jung pleide å dele det individuelle fremskrittet i fire etapper: Det første var Persona - en maske vi bruker hver dag når vi spiller den vi er. Vi tror at verden er avhengig av oss, at vi er de beste foreldre, og at barna våre ikke forstår oss, at sjefene er urettferdige, at mennesket drømmer om aldri å arbeide og ikke gjøre annet enn å reise hele livet. Mange mennesker skjønner det er noe galt med denne historien, men fordi de ikke vil forandre på noe, skyver de tanken fort fra seg. Noen ganske få prøver å forstå hva som er galt og da ender det med at de finner Skyggen.

Skyggen er vår mørke side, den som dikterer hvordan vi bør handle og oppføre oss, og vi ser spindelvevet, feigheten, småligheten. Skyggen er der for å hindre fremskrittet, og vanligvis lykkes den med det. Vi skynder oss tilbake til det vi var før vi begynte å tvile. Men det er noen som overlever dette møtet med spindelvevet og sier:
" Ja, jeg har en rekke feil og mangler, men jeg er bra nok, og jeg vil gå videre. "

I samme øyeblikk forsvinner Skyggen, og vi kommer i kontakt med Sjelen.

Med Sjelen mener ikke Jung sjel i religiøs betydning. Han snakker om å vende tilbake til Verdens sjel, kilden til all kunnskap. Instinktene begynner å bli skarpere, følelsene mer radikale, de signalene livet sender ut, blir viktigere enn logikken, sansningen av virkeligheten blir ikke lenger så stivnet. Vi begynner å kjempe med ting som vi er uvant med, og vi begynner å reagere på måter som vi selv ikkehar ventet oss.

Kjærligheten er. Uten definisjoner. Elsk, og ikke still så mange spørsmål. Bare elsk.

[...]for vi levde i en tid da slaveriet var den eneste vei til lykken.

Det finnes en lang rekke regler, og hvis du ikke følger dem, vil bevisstheten ikke godta forestillingen om at du er lykkelig.

[.....], for vi er ikke skapt for å være ensomme, og vi kjenner bare oss selv gjennom andres blikk.

Når du danser, kan du tillate deg å være deg selv.

Hver gang religionen strammer inn reglene, vil en betydelig gruppe mennesker søke mer frihet i sin søken etter det åndelige. Det var det som skjedde i middelalderen, da den katolske kirken innskrenket seg til å skrive ut skatter og bygge luksuriøse klostre. Det fenomenet som kalles "hekseri" , var en reaksjon på dette, og til tross for at det ble slått hardt ned på, på grunn av dets revolusjonære karakter, etterlot det røtter og tradisjoner som har holdt seg opp gjennom århundrene.