Bokelskere.no

Han hadde tatt henne med til stjernene, hadde fulgt henne over regnbuen og elsket henne så hun trudde hun kom til å dø av det.

Det var allveg du, sa han stille ned i håret hennes. Det var allveg du som var i tankan mine. E låg med Elise og drømt det var du. Visst du det, at e alder slutta å elska deg? det har allveg vore tri i ekteskapet mitt. Ho Elise og e - og du. Hysj, sa Maren Lavt. Du må ikkje sei det, Trond. Men det er sanninga.

E har kjøle dårlig samvittighet, sa han brått. Det føles mest som e har bedratt Elise heile livet. Men det har du ikkje gjort, brøt Maren ham av. Nei, ikkje i praksis vedgikk han. Men e kunn ha gjort det. Han så rett på henne. Men e bedro ho inni meg, Maren. Er det ber, det, tykkjer du?

E minnest at mor mi brukte å si at ingen kunna stopp sorgens fugler i å fly over hauet på oss, men vi kunn sjå til at dem ikkje bygd reir i håret vårt.

Forresten trengte de Elise alle sammen. Hun hadde vært et godt menneske. Det var mye hennes fortjeneste at det hadde ordnet seg så bra for Oda og henne, tenkte Maren. Elise kunne ha slått seg vrang og forsøkt å ødelegge kontakten mellom Oda og Trond da sannheten om Odas tilblivelse kom for dagen.I stedet var det hun som hadde fått til den store forsoningen. Hun hadde tatt dem alle til seg, varm, sjenerøs og tilgivende. Det var mye å takke Elise for. Mye å lære ved hennes eksempel.

Det er meg han har vært glad i, meg han har valgt, meg han har levd med. Men det er deg han har elsket,hele sitt liv.

Er det kjærlighet,tåler det at det går litt tid. Kjærligheten går ikkje berre over.

Ho Elise er det beste menneskjet e veit om. Ingen er slik som ho, så tvers gjennom god og tilgivende og ekte. Ho veit ka verkeleg kjærlighet er,for ho har den i seg.

Det er ikkje så store forhold her, men som assisterende banksjef har du fått inngangsbillett til det øvre sjiktet av befolkningen og deres sosiale liv. Og det liker du tydeligvis ikke? e kan ikke forstå at tittel eller pæng gjer nokon ber enn andre. Det har det aldri gjort heller, sa han. Så det er ikkje så annleis der du kjem frå, da?Ikke så mye, innrømmet han. Men det er en sannhet jeg har følt på livet. Verken klær eller penger skaper folk.

Hun nynnet videre . Ingen spesiell sang, bare toner som kom til henne. Hun forsøkte å nynne sin kjærlighet inn i barnekroppen, håpet at tonene kanskje kunne si Oda mer enn de tomme ordene.