Bokelskere.no

Savn var et tomrom som ikke kom til å fylles. Tynget av sorg, sa man, men hvor mye veide et tomrom? Tvert imot kunne sorgen gjøre en farlig lett, uten noen tyngde i livet.

"Å legge livet i Skaperens hender er å utslette seg selv og dø. Det er farlig, det er uverdig! Et menneskeliv er kort, men det er likevel tid til å gjøre noe stort."

Goldere enn den mest ubarmhjertige ørken var innlandsisen. Ikke engang den nøysomme laven kunne finne fotfeste på den blanke overflaten. Forfattere kjente til angsten for det hvite papiret når ikke en tanke meldte seg; malere kjente til angsten for det hvite lerretet hvis inspirasjonen uteble. Innlandsisen var Guds hvite lerret, her var hans skaperkraft blitt blokkert, hendene hans falt kraftesløst ned. Innlandsisen var et monument over Guds avmakt.