Bokelskere.no

Væreierne delte havet mellom seg og hindret andre enn sine egne fiskere å fiske der, om nødvendig med vold. Var det mye fisk, samarbeidet væreierne og forlangte to fisk for prisen av ėn, og snøt dermed fiskerne for halve betalingen. Det var føydale forhold på havet, og fiskerne var på mange måter leilendinger under væreierne.

Fiskere snakker ofte om båter som levende vesener. Om de presses til det, innrømmer de selvsagt at båten er død materie, men innerst inne vet de at dette alminnelige synet er feil. Det er kanskje fordi de to er så nært knyttet sammen, og at båtens egenskaper kan være et spørsmål om liv eller død når det røyner på. At fiskeren kjenner båtens personlighet, dens nykker, styrker og svakheter, er helt avgjørende. Sammen mestrer de havet, i hvert fall hvis båten behandles med respekt. Å snakke om båter på denne måten er av naturlige årsaker ikke lenger vanlig.

Hai dreper ti eller tjue mennesker årlig, sammenlagt over hele kloden. I samme tidsrom dreper vi om lag syttitre millioner hai. Til tross for dette regner vi den som et farlig rovdyr.

Min tippoldefar druknet visstnok på havet, men det er ikke en familietradisjon vi insisterer på å holde i hevd.

Dessverre har det tidligere så rike vokabularet for å beskrive nyanser i naturen krympet kraftig inn de siste årtiene. Med ordene forsvinner kunnskapen om komplekse økologiske sammenhenger. Vi skjønner landskapet dårligere, knytter mindre mening til dem, og de blir mindre verdifulle for oss. Dermed blir de også lettere å ødelegge, i jakten på kortsiktig gevinst.

I 1970-årene, etter at han kom fra Tyskland, spilte Hugo i Tromsø-bandet Nytt Blod. Med sin drivende progrock og sine temmelig outrerte sceneshow ble de ganske populære. En stor konsert i Tromsø skulle åpne med at vokalisten hang naken fra et kors.

-Ikke nok med det, sier Hugo. - Scenen skulle være dekket at røyk, og så skulle vokalisten bli synlig når røykteppet lettet. Men røykmaskinen kortsluttet hele det elektriske anlegget, slik at vokalisten bare ble hengende foran hundrevis av tilskuere uten at bandet kunne begynne å spille. Til slutt ropte han: "Ta meg ned! Det er på tide!"

Det kommer ingen og åpner da vi banker på hos Olsen. Til slutt går vi inn i gangen og prøver kjøkkendøra. Olsen kommer ut fra stua og sier han hørte det banke, men at det bare er søringer som gjør det, og siden han vet at vi ikke er søringer, trodde han ikke det kunne være oss.

For å imponere hunnen kan grønlandshval-hannene synge flerstemt, og de gjentar aldri den samme sangen to sesonger på rad.

Havet greier seg fint uten oss. Vi klarer oss ikke uten det.

Jeg har en flaske whisky liggende i båten, for spesielle anledninger. Dette er ikke en anledning for noe som helst, og det gjør den jo temmelig spesiell, så jeg åpner flasken.