Bokelskere.no

Rødt og grønt.

Det sier deg ingenting, men for meg ligger det så mye i de to fargene, og jeg tror dette er en av grunnene til at jeg har blitt forfatter, for jeg kjenner det suget så sterkt, og jeg forstår at det er viktig, men jeg har ikke ord for å uttrykke det, og vet derfor ikke hva det er. Jeg har forsøkt, og jeg har kapitulert. Kapitulasjonen er bøkene jeg har gitt ut. Du kan lese dem en dag, og kanskje du vil forstå hva det er jeg mener.

Fellesskap var et godt ord for det. Det er det motsatte av ensomhet.... Det er en av de gode følelsene i livet, kanskje den beste. Likevel gjør jeg ofte som han, lukker døren bak meg og er alene. Jeg vet hvorfor jeg gjør det, det er godt å være alene, for noen timer å stå helt utenfor alle de kompliserte båndene, alle de små og store konfliktene, alle krav og forventninger, alle viljer og ønsker som bygger seg opp mellom mennesker, og som allerede etter kort tid blir så tett sammenvevd at både handlings- og refleksjonsrommet innskrenkes. Hadde alt som rører seg mellom mennesker hatt lyd, ville det ha vært som et kor, et veldig brus av stemmer ville ha steget opp fra selv det minste glimt i øynene.

Det er sjelen, det er dens arkaiske lys øynene fylles av, og det, å se inn i øynene til den du elsker, når kjærligheten er på sitt sterkeste, tilhører den høyeste lykken.

Hadde van Gogh levd i renessansen eller barokken, eller for den saks skyld under impresjonismen, ville han ikke ha blitt tatt seriøst. Han ville vært den talentløse vennens enda mer talentløse venn, han med de brennende øynene, han som drakk for mye og som ingen likte, for de karaktertrekkene han hadde, var avhengige av å bli tilgitt for å fungere, og hvem tilgir en dårlig maler?

Nesten alle drømmene mine foregår i et landskap jeg for lengst har forlatt, som om jeg har etterlatt noe der som ikke ble fullført.

Å se er ikke bare å registrere, det er også å differensiere. Om alle kan se at det som vokser på engen er et tre, og om nesten alle kan se at det er et epletre, er det bare de færreste forunt å se hva slags epletre det er, hvor gammelt det er, hva slags tilstand det er i. De aller fleste områder av livsverdenen krever en form for kompetanse og erfaring for å bli sett og forstått. Ikke slik med ansikter.