Bokelskere.no

Han var stjernereporteren, redaktørenes nye glidekrem. Han hadde fått fast jobb til tross for ansettelsesstoppen. Vi måtte gi leserne det de ville ha, og han ga dem det. Ville vi selge aviser, eller ville vi dø? Det var ikke mer enn tre måneder siden det ble sagt for første gang, men nå var det en sannhet. Vi fikk høre at vi kunne gjøre det bedre. Ikke så mye hvordan, men at. Hvis vi hadde hatt høyere mål, kunne vi nådd flere av dem vi opprinnelig hadde. Vi jobbet hardere, for å gjøre verden mer håndgripelig, mer gjennomskuelig, mer aktuell. Interessant ble det andre fyndordet i redaksjonen, og jeg var med på det. I diskusjonene, i utviklingen av nye saker. Vi måtte gjøre politikken, byråkratiet, pengestrømmen, til noe særegent som folk likevel kjente seg igjen i. Sånn kunne vi ta opp viktige ting. Vi kjempet og følte oss voksne, ansvarlige. De gode sakene er inne i avisa, sa vi og fylte forsidene med sol og varmegrader som holdt brennmanetene unna. Supervaksiner som gjorde deg både frisk og slank. Kalde fakta om feilslått trafikkpolitikk, kombinert med noen som lovet bedre veier. Enkle økonomiske smutthull for småsparerne. Det solgte mest, men måtte nettopp derfor ikke brukes for ofte.