Bokelskere.no

Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, er en av Norges mest siterte akademikere i utlandet. Ved siden av meg er han den nordmannen som nevnes hyppigst i Breiviks såkalte manifest. 28.juli 2011 publiserte Eriksen sammen med forfatteren Jostein Gaarder et essay i den store amerikanske avisen The New York Times. De antydet der at antiislamister og såkalte islamofober utgjør en større sikkerhetstrussel enn militante muslimer. Dette har ikke rot i virkeligheten. I Norge sier både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten at den største terrortrusselen kommer fra militante muslimske miljøer.

Systematisk ødeleggelse av ikke-islamske monumenter har vært en del av islams historie i fjorten århundrer, fra hinduenes templer over hele Asia til serbiske kirker. Muslimer har i 1400 år utslettet greske samfunn i det østlige Middelhavet, en prosess tyrkerne har fortsatt med på Kypros opp til i dag. Nå vil de ha æren for å bevare den greske kulturarven. Europa har kanskje verdens rikeste kunsttradisjoner. Kirker, museer og parker over hele Europa er fulle av kunst som muslimer i beste fall betrakter med likegyldighet, i verste fall med aktivt fiendtlige øyne. Hva vil hende med vår rike kulturarv når den muslimske befolkningen i Europa vokser seg større og mer aggressiv?

Vi løser ikke problemene i land som Irak, Somalia, Syria eller Afghanistan med dagens innvandringspolitikk. Vi importerer bare problemene til våre egne gater, og dumper dem i hodet på våre barn. Er det humant?

Man bør ikke romantisere at et folk blir gjort om til et mindretall i landområder de tidligere kontrollerte. I de fleste tilfeller i historien har dette vært en katastrofe som medførte store lidelser for gruppene som tapte sitt territorium. De nyankomne folkegruppene betrakter de fortrengte med dårlig skjult forakt som et beseiret folk. Ofte gir denne forakten voldelige utslag. Vår tids Europa vil neppe være et unntak. Trakasseringen innfødte europeere kan oppleve i innvandrerdominerte områder i Vest-Europa tyder på at det samme ubehagelige mønsteret vil gjenta seg her.

Mange av de nye innvandrerne kommer fra meget voldsparate kulturer. De betrakter oss trolig som svake og dekadente. Storstilt import av slike kulturer til et fredelig samfunn basert på tillit vil gi en markant økning av vold og korrupsjon. Å påpeke dette er nå "rasisme", et ord som primært brukes for å lukke munnen på folk.

Europeere er en global minoritet. Det har vi alltid vært, men i dag er europeeres andel av verdens befolkning mindre enn den noensinne har vært i historisk tid. Den synker stadig. Det er europeisk kultur som nå trenger å bevares. Arabere, pakistanere og afrikanere skal alltids overleve. Verden går neppe tom for kinesere, heller.

Dessverre vil mange mennesker fra dysfunksjonelle samfunn bringe med seg sin dysfunksjonelle kultur hvis de flytter. Som et direkte resultat av dette har vi voksende etniske gettoer i byer over hele den vestlige verden som er sterkt preget av sosiale problemer. Hvor lenge kan dette fortsette før de nyankomne innvandrerne har gjort vestlige land like dysfunksjonelle og ødelagte som hjemlandene de en gang forlot?

I Danmark har spaltisten Hans Hauge skrevet informativt om ABB og hendelsene den 22.juli. Hans konklusjon er at Breivik er et eksepsjonelt og sannsynligvis unikt tilfelle som ikke ville gjenta seg. Breivik er heller ikke noen vanlig såkalt høyreekstremist. Han ville bli berømt, og det ble han.

Dette punktet om at han ønsket å skape en heksejakt på ikke-voldelige mennesker på høyresiden for å skape mer polarisering og radikalisering ble uoppfordret sagt av Breivik flere ganger under rettssaken.
Massemediene og det politiske establishment har hyppig fremstilt fredelige antiislamister nesten som Breiviks intellektuelle medløpere. Her har vi hans eget ord for at han ønsket å skape mest mulig hets og trakassering av disse gruppene. Anders Behring Breivik oppfattet massemediene og det politiske establishment som allierte mot fredelige antiislamister også etter at Breivik hadde sagt direkte at det var nettopp dette han ønsket å oppnå. Massemediene gikk fra å være massemorderens nyttige idioter til å bli hans aktive medspillere.

Hvis en skribent som ikke har begått noen forbrytelse blir gjort medansvarlig for forbrytelser begått av en annen person vil man i praksis kriminalisere mye av verdens litteratur. Det ville da være potensielt straffbart ikke bare å skrive kriminalromaner, men også andre typer tekster.