Bokelskere.no

Gode ord varer ikke lenge, om det ikke blir handling av dem. Ord betaler ikke for mine døde. De betaler ikke for mitt land, som nå er overtatt av hvite... Gode ord vil ikke gi mitt folk sunnhet og avstå dem fra å dø. Gode ord vil ikke gi mitt folk et hjem hvor de kan bo i fred og klare seg selv. Jeg er trett av snakk som ikke fører til noe. Det gjør mitt hjerte sykt, når jeg tenker på alle de gode ordene og brutte løftene....En kunne like vente å se elvene flyte oppover som å vente at en mann som er født fri skal være fornøyd med å være sperret inne og ikke ha sin frihet til å dra hvor han vil... Jeg har spurt noen av de store hvite høvdingene hvor de har sin myndighet fra til å si til indianeren at han skal holde seg på et sted, mens han ser hvite mann gå hvor de vil. Det kan de ikke fortelle meg. (Joseph - høvding av Nec Perce)

Da galskapen var over, var Storefot og over halvparten av hans folk døde eller alvorlig såret; 153 var med sikkerhet døde, men mange av de sårede krøp bort for å dø siden. I følge ett anslag løp tallet på døde til sist opp i nesten tre hundre av de opprinnelige 350 menn, kvinner og barn. Soldatene hadde 25 døde og 39 sårede, de fleste truffet av kuler eller granater fra sine egne.

Hinman mente at det indianerne trengte, var mindre jord og mer kristendom.

"Vil dere ikke ha kirker?". "Nei, vi vil ikke ha kirker". "Hvorfor vil dere ikke ha kirker?" "Dere kommer til å lære oss å trette om Gud", vi ønsker ikke å lære det. Det hender nok at vi tretter med menneskene om ting her på jorden, men Gud tretter vi aldri om. Vi ønsker ikke å lære det".

De fortalte aldri til noen hvor de begravde hjertet til Gale Hest - men det var et sted i nærheten av Chankpe Opi Wakpala, den elven som på engelsk kalles Wounded Knee.

Renos første angrep overrasket mange kvinner og barn ute på åpen mark, og kavaleriets kuler utslettet Galleples familie. "Det gjorde mitt hjerte ondt", sa han til en journalist noen år senere. "Siden drepte jeg mine fiender med tomahawk".

For comanchene var det unektelig en viss ironi i regjeringens krav om at de skulle slutte å jage bøfler og gå over til landbruk i stedet. Comanchene hadde hatt et vel utviklet landbruk i Texas i tidligere tider, men de hvite menn var kommet og tatt jorden fra dem, slik at de var blitt nødt til å gå på bøffeljakt for å overleve. Nå kom den hvite mann og ba dem slå inn på deres vei og begynne å dyrke jorden - akkurat som om indianerne var ukjent med å dyrke mais! Var det kanskje ikke indianerne som først hadde lært den hvite mann maisdyrkingens kunst?

Jeg ble født der hvor ingen gjerder fantes, og hvor allting kunne puste fritt. Jeg ønsker å dø der, og ikke mellom fire vegger. Hvorfor ber dere oss forlate elvene, og solen, og vinden, og bo i hus? Be oss ikke om å oppgi bøffelen og ta til takke med sauen i stedet.

Para-Wa-Samen (Ti Bjørner)

Ved mottagelsen i Det hvite hus var siouxene mer imponert over de hundrer av flammende lys i skinnende kandelabre, enn de var av Den Store Far og hans regjeringsmedlemmer. Flekkete Hale, som var glad i god mat, satte særlig pris på jordbærene og iskremen. "Sannelig har de hvite menn mange flere gode ting å spise enn de sender til indianerne," bemerket han.

Dette folk av hvite menn er som en elv i vårflom, som går over sine bredder og ødelegger alt som er i dens vei. Snart vil de ta bøffel-landet, om ikke indianernes hjerter er sterke nok til å verge det. Han besluttet at han ville slåss for å beholde det. Hans navn var Tatanka Yotanka, Sittende Okse, Sitting Bull.